Frp: Å droppe kravet om synlige ører på passfoto går ut over sikkerheten

De nye passene og nasjonale ID-kortet blir sikre nok også uten synlige ører, mener justisminister Monica Mæland. Hun viser til bedre prosedyrer, sikrere dokumenter og bedre biometrisk sammenlikning.

– Vi skal ikke kreve mer enn det som er nødvendig. Det må være forholdsmessighet mellom kravene vi stiller, særlig når de oppfattes å forskjellsbehandle og å forhindre religionsfrihet. Det ønsker vi altså ikke, sier Mæland.

Sikkerhetshensyn

Da den nye passforskriften var ute på høring i fjor sommer, skrev Politidirektoratet (POD) i sitt svar til Justisdepartementet at sikkerhetshensyn må veie tyngst. De pekte på at en persons ører er like unike som fingeravtrykk, og kan kontrolleres manuelt for å hindre misbruk av for eksempel stjålne dokumenter.

Nå har POD snudd. Etter en ny vurdering i juni kom de fram til at det ikke er nødvendig med synlige ører, selv om sikkerheten ville vært enda sterker med.

– Det foreligger heller ikke internasjonale krav til, eller standarder om, ører på passfoto, sier assisterende politidirektør Håkon Skulstad.

– I høringssvaret fra dere fra juni 2019, gis det et klart råd om at kravet om synlige ører bør videreføres. Hva er det som gjør at dere har snudd?

– Det er gjort en fornyet helhetlig vurdering der man har vurdert den samlede sikkerheten rundt prosessen i forbindelse med utstedelsen av selve dokumentet, dokumentet i seg selv, og kontrollrutiner ved senere ID-kontroll, svarer Skulstad.

– Ved det nye passet og rutinen i tilknytning til utstedelse og senere kontroll, får Norge et enda sikrere ID-dokument som fortsatt oppfyller alle internasjonale krav, sier han.

• Regjeringen strever med ørekrav

– Oppsiktsvekkende

Leder for Frp, Siv Jensen mener imidlertid at regjeringens beslutning er oppsiktsvekkende.

– Nærmere 30 000 norske pass blir borte hvert eneste år. Det er en betydelig sikkerhetsrisiko. Derfor er det oppsiktsvekkende at regjeringen i spørsmålet om krav til synlige ører velger den løsningen med som gir dårligst sikkerhet for de nye passene, skriver hun i en e-post til NRK.

– Dette handler om troverdighet til identitetspapirer. Da er det spesielt at vi har en regjering som velger å vekte religiøse hensyn foran økt sikkerhet. Denne løsningen betyr at passene blir mindre sikre en de kunne ha vært, men ikke at de blir ubrukelige, sier hun.

– Frp forsøkte å stoppe dette mens vi satt i regjering. Dette er derfor et veldig spesielt signal fra regjeringen til et parti de snart skal i budsjettforhandlinger med, legger hun til.

Lang kamp

Norske sikher har kjempet mot kravet om synlige ører siden det ble innført i Norge i 2014. Forslaget til ny passforskrift som ble sendt ut på høring i fjor sommer, førte til et helt uvanlig engasjement. Både sikher og muslimer protesterte mot at kravet skulle videreføres.

Torsdag fikk de altså lønn for strevet, da hele tre statsråder møtte opp i sikhtempelet i Oslo for å fortelle at de dropper kravet.

– Dette har vært en kjempelang kamp, sier Prableen Kaur på vegne av sikh-samfunnet.

– Det er veldig vanskelig å beskrive hva dette betyr for norske sikher. Men det er som å slå sammen alle sikh-høytider, julaften og 17. mai og feire det på en og samme dag. Dette er veldig, veldig stort, sier hun.

Religiøs plikt

Kaur forklarer at å bære turban er en religiøs plikt, slik at det oppleves fornærmende å ta den av med mindre det gjøres i en skjermet kontroll. Å la seg avbilde uten turban for at ørene skal synes, er fryktelig vanskelig.

– For meg som likestillingsminister er dette viktig sak, sier Abid Raja.

– De har stått på fra Norge, men også fra sikh-miljøer i utlandet. Jeg er glad vi gjør denne endringen nå, sier han.