Regjeringen strever med ørekrav: – Vi har brukt mer tid enn vi burde

Det er sjelden en ny forskrift skaper så stort engasjement som forslaget til ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort. Høringsfristen gikk ut i juni i fjor, men det er foreløpig ikke avgjort om reglene skal endres, slik at kravet om synlige ører fjernes.

Imen Hasnaoui (34) er utålmodig. Hun er aktiv i Muslimsk Dialognettverk og i Det Islamske Forbundet. Sammen med to andre kvinner, skrev hun høringssvaret fra dialognettverket om saken. Regelen må fjernes, mener hun.

– Jeg kjenner folk som har utsatt å søke om pass eller å fornye passet sitt fordi de håper på nye regler, sier Hasnaoui. Hun mener det finnes andre metoder for å ivareta identifikasjon og sikkerhet.

– Metoder som ikke stigmatiserer folk som bruker religiøst hodeplagg, sier hun.

Hasnaoui minner om at reglene ikke bare gjelder pass, men også det nye nasjonale ID-kortet som etter planen kommer i år. Det betyr at et bilde med synlige ører må vises fram for eksempel på postkontoret eller apoteket.

Avgjørelse til våren

– Passforskriften kommer ikke før utpå høsten, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justisdepartementet.

– Men spørsmålet om synlige ører håper vi å kunne avklare i løpet av noen få måneder, altså i løpet av våren, legger han til.

– Vi har brukt mer tid enn vi burde, men det er fordi vi har fått så ulike råd, sier han.

Sterke motsetninger

For mens folk som bruker hijab eller turban har protestert, har rådene fra politiet og Nasjonalt ID-senter vært klare, ifølge Sættem.

– Synlige ører er viktig for identifisering. Og ingenting trumfer sikkerhet, sier han.

Han avviser imidlertid at de allerede har bestemt seg.

– Nå prøver vi å finne ut hvordan vi kan gjøre dette på en praktisk måte, men uten å svekke sikkerheten, sier han.

Han vil ikke si noe konkret om hva slags løsninger det kan være snakk om, men at de ser om det er noe å lære av andre land. Bare Norge og Frankrike har krav om synlige ører.

– Somler

Justispolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, mener regjeringen somler.

– Det er helt utrolig at de ikke har klart å konkludere i denne saken ennå, sier han.

– Dersom de mener alvor med at sikkerhet trumfer alt, så er det eneste riktige å vedta å videreføre kravet om synlige ører.

Den tidligere justisministeren hevder at det egentlig er Venstre som bremsekloss i saken.

– Det er viktig å treffe en riktig balanse mellom muligheten til sikker identifikasjon og friheten til å kle seg som man vil, sier Venstres justispolitiske talsperson, Solveig Schytz.

Hun har full tiltro til at den nye justisministeren vil følge opp saken på en god måte.

– Den konkrete saksbehandlingen i regjeringen utover det kjenner verken jeg eller Per-Willy Amundsen til, sier Schytz.

Sjekkes virkelig ørene?

Hasnaoui mener kravet krenker muslimenes religionsfrihet, rett til respekt og retten til demokratisk deltagelse.

Hun setter spørsmålstegn ved om ørene faktisk blir brukt til identifikasjon.

Hun forteller om søsteren som ble stanset i passkontroll i Tyrkia. Bildet i passet, med synlige ører, lignet ikke noe særlig. Hun fikk beskjed om å ta av seg brillene og smile litt, for å bli mer lik passbildet.

– Men hun ble ikke bedt om å vise ørene, sier Hasnaoui.

Å vise fram ørene skjer ikke ofte, ifølge Sættem.

– Men når behovet oppstår, og det kreves synlige ører for en sikker identifikasjon, så er det avgjørende å ha tilgang til det, sier han.

Det finnes ikke noen tall eller statistikk for hvor ofte folk blir bedt om å vise fram ørene i passkontrollen, ifølge Øst politidistrikt.

– Men vi har ikke opplevd problemer i forbindelse med dette kravet, sier politiinspektør Ragnhild Aass som er leder for grensekontrollseksjonen på Oslo lufthavn.