Fra krigsskip til kongeskip

I dag er det 150 år siden kong Haakon, Norges første konge i moderne tid, ble født.

Han ble født i Danmark som dansk prins, prins Carl, men ble valgt til konge av Norge av et enstemmig storting i 1905. Han tok da det norske navnet Haakon.

Med 150-årsdagen for kong Haakons fødsel følger også et annet jubileum – det er nemlig 75 år siden kongeskipet «Norge» ble gitt kong Haakon på hans 75-årsdag.

For visste du at den norske regjeringen lovet kong Haakon – eller prins Carl som han da het – en egen yacht?

Det skulle imidlertid gå 42 år før gaven ble innfridd.

Løftet

Da prins Carl ble spurt om å bli Norges konge, het det i tilbudet fra den norske regjeringen at han også skulle få «en yacht, utrustet til bruk når det måtte ønskes, på statens bekostning».

Men den dårlige økonomien i Norge på den tiden gjorde at løftet ikke ble prioritert fra myndighetenes side da – og kong Haakon gjorde heller ikke krav på den lovede gaven av samme grunn.

Folkegaven

Etter 2. verdenskrig ville regjeringen gjøre alvor av det gamle løftet, blant annet som takk for kongens innsats for Norge under krigen.

Planene om en folkegave i anledning kongens 75-årsdag i 1947 tok form.

Det ble satt ned et utvalg som skulle sørge for selve innsamlingen av pengene til denne folkegaven. I utvalget satt blant andre LO-lederen, ifølge boken «Kongeskipet Norge».

Alle nordmenn ble oppfordret til å bidra til en folkegave til kong Haakon. I april 1947 sto følgende opprop i landets aviser:

«Den 3. august d.å. fyller kongen 75 år. Hele det norske folk vil av hjertet kjenne trang til å hylle sin konge på denne dagen. (...) Vi ber landsmenn i alle deler av Norges land og nordmenn verden over i takk og hyllest samle seg om en gave som er verdig kong Haakon VII og hans kongsgjerning.»

Oppropet var undertegnet regjeringen, Stortinget, Høyesterett, biskoper og ordførere, i tillegg til en rekke organisasjoner.

Med det startet den store innsamlingsaksjonen. Det ble satt opp innbetalingssteder over hele landet, og i alle banker var det opprettet egne kontoer for «Folkegaven til kongen». Postgirokontoen hadde – symbolsk nok for en gave til kong Haakon VII – fått nummer 7, ifølge «Kongeskipet Norge».

Yachten

Jakten på et passende skip gikk samtidig i gang. Valget falt til slutt på den britiske yachten som da bar navnet «Philante».

«Philante» var blitt bygget i 1937 for den britiske flyfabrikanten Thomas Sopwith og var den gang en av verdens største motoryachter, ifølge Kongehuset.no.

Navnet «Philante» kom fra den daværende eieren, Thomas og hans kones navn, Phyllis: Phil (kort for Phyllis) an(d) T (for Thomas), og en e på slutten for uttalens skyld.

Krigsskipet

Da 2. verdenskrig brøt ut, ble «Philante» rekvirert av den britiske marinen. Det karakteristiske hvite skroget ble malt over med blå og grønn kamuflasjemaling, og skipet ble delvis ombygget og fikk installert to kanoner og en mitraljøse, heter det i boken «Kongeskipet Norge».

«Philante» ble brukt som både eskorteskip for den britiske marinen, og som øvelsesskip, i krigsårene, før det i september 1945 var ferdig i sin militærtjeneste og ble gitt tilbake til sin tidligere eier.

Til tross for noen spor etter krigen, hadde ikke skipet fått store skader.

Fra kanon til krone

Innsamlingen til folkegaven til kong Haakon hadde vært vellykket, og i juli 1947 ble yachten «Philante» kjøpt for 1,5 millioner kroner. Med dagens kroneverdi tilsvarer det 35,7 millioner kroner.

«Philante» ble slept til verftet som hadde bygget yachten ti år tidligere, for å bli restaurert etter krigsinnsatsen, malt hvit igjen og bygget om. «Philante» skulle gjenoppstå som kongeskipet «Norge».

Thomas Sopwith hadde hatt en luksuriøs innredning om bord på «Philante», som blant annet besto av flere store salonger, gjestelugarer med tilhørende bad, trimrom og eierens store suite, der bare soverommet alene var på over 70 kvadratmeter, ifølge boken om kongeskipet.

Kong Haakon ønsket en mindre luksuriøs innredning. Han ønsket også at norske trematerialer og utstyr skulle brukes i restaureringen så langt det var mulig, og at møbler og tekstiler til det nye kongeskipet skulle lages av norske håndverkere.

Ifølge «Kongeskipet Norge» ble det dannet kvinneforeninger både i Norge og i England som skulle skaffe blant annet serviser, duker, bestikk og vaser. Alt ble sendt til England og brakt om bord i skipet etter hvert som det ble ferdig.

Overrekkelsen

Det lenge lovede kongeskipet var folkets gave til kong Haakon på hans 75-årsdag 3. august 1947. På det tidspunktet var ikke skipet ferdig restaurert, så kongen fikk en modell av skipet i en høytidelig seanse på Slottet.

Lederen for innsamlingsutvalget overrakte gaven og sa i sin tale:

– En sjøfartsnasjon som den norske, har følt det som et savn at landets førstemann ikke kunne gjeste landets kyst, fjorder og øyer, byer og steder om bord på et skip som på en verdig måte symboliserte vårt sjøfarende folk, og som samtidig forbandt dette med kongstanken. (…) Vi ber Deres Majestet ta imot folkegaven – kongeskipet. Vi forsikrer at til grunn for gaven ligger alle gode nordmenns ønske om å glede sin konge. Den er et uttrykk for folkets kjærlighet og beundring.

Drøyt ti måneder etter at kongen hadde fått en modell av skipet i 75-årsgave, kunne han for første gang gå om bord på det ekte – og sitt helt egne – kongeskip.

9. juni 1948 gikk kong Haakon over landgangen og om bord på K/S «Norge», som lå til kai foran Rådhuset i Oslo. Samtidig ble det saluttert med 21 skudd fra kanonene på Akershus festning, og mannskapet ropte «leve kongen!», ifølge boken om kongeskipet.

Få dager senere takket kongen for «Norge» gjennom avisene:

«Jeg vil herved få uttale min varme takk til det norske folk for den storslagne gave som jeg i disse dager har mottatt i form av K/S «Norge». (…) Jeg setter overmåte stor pris på kongeskipet, og denne gave blir for meg enda kjærere i bevisstheten om at den er blitt skjenket meg av hele det norske folk.»

Kongeskipets jomfrutur med kong Haakon og kronprinsfamilien, med daværende kronprins Olav, kronprinsesse Märtha, prinsessene Ragnhild og Astrid og prins Harald, gikk til Arendal 26. juni 1948.

I dag

Kong Olav overtok Kongeskipet etter sin far da kong Haakon døde i 1957.

Og da kong Olav døde i 1991, overtok kong Harald skipet – som fortsatt er i flittig bruk.

Kong Harald og dronning Sonja bruker Kongeskipet ved offisielle anledninger både i Norge og i utlandet, som for eksempel ved fylkesturer og statsbesøk. De ferierer også ofte om bord på Kongeskipet.

Under store internasjonale seilaser bruker dessuten kongen skipet som base.

Kongeskipet har også spilt en vesentlig rolle i forbindelse med merkedager og spesielle anledninger, som for eksempel under kongeparets signingsferd i Sør-Norge i 1991. Og da kongeparet feiret 60-årsdagene sine i 1997, inviterte de kongelige fra hele Europa til cruise for å oppleve naturen langs norskekysten.

Det er kongen som eier skipet, men det er bestemt at skipet skal bemannes, drives og vedlikeholdes av Forsvaret.

Kongeskipet «Norge» er ett av to gjenværende kongeskip i verden. Det andre er det danske skipet «Dannebrog» – hvis forgjenger, hjuldamperen «Dannebrog», for øvrig var med på å frakte den lille, nye kongefamilien med kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav, over fra Danmark til Norge i 1905.