Snuste over en boks om dagen – tårene rant

Det var 2010 da Martine Rygvold prøvde snus for første gang.

Hun skildrer den første perioden med snus som spennende. Det var nytt, og som en liten kompis hun hadde med seg overalt.

– Jeg snuste over en boks om dagen, forteller Martine.

Ifølge tall fra SSB, er det like mange som snuser daglig i Norge og Sverige, men blant den yngre delen av befolkningen er det flere som snuser i Norge.

Unge, norske kvinner snuser langt mer enn unge kvinner i Sverige.

I dag har Martine vært uten snus i fire år.

Det var frykten for å få kreft som ble Martines største motivator. Med både diabetes type 1 og en bukspyttkjertel som ikke fungerer slik den skal, ble det nødvendig, forteller hun.

Alvorlige kreftformer

Folkehelseinstituttet, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Kreftregisteret har systematisk gjennomgått all forskning som er gjort på snus og kreft.

Forskerne fant blant annet at hos folk som snuser jevnlig er risikoen for kreft i spiserøret over tre ganger så høy, og risikoen for bukspyttkjertelkreft dobbelt så høy.

– Jeg måtte bare slutte, og jeg kunne jo ikke begynne på igjen, fordi å slutte på ny orket jeg ikke, sier Rygvold.

Ifølge Slutta-appen har Martine spart 169 000 kroner ved å ikke snuse på fire år. Å slutte var vanskelig, men verdt det, sier hun.

– Det var skikkelig slitsomt. Jeg er jo fryktelig glad for at jeg fortsatt har en kjæreste og jobb, ler hun.

– Jeg har et bilde der tårene renner. Det høres ut som om jeg er ganske dramatisk av meg, og kanskje jeg er det også. Men på ordentlig, det var skikkelig tøft for meg å slutte å snuse, sier hun.

Alvorlige kreftformer

– Vi ser jo at akkurat for de studiene som vi har, så følger disse kreftforekomstene mage- og tarmkanalen. Vi ser også i magesekken at det var 40 prosent økt forekomst hos dem som snuste. Dette er alvorlige kreftformer, særlig den i bukspyttkjertelkreften, sier Bendik Brinchmann til NRK. Han er lege og forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) og Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami),

– Det vi også ser igjen og igjen, er at dødeligheten av kreften hvis du får den og snuser, den blir høyere, legger han til.

Stor økning i snusing blant unge kvinner

Å snuse fast er langt mer vanlig blant yngre enn blant eldre. I aldersgruppen 25–34 år var det 27 prosent, eller 1 av 4, som brukte snus daglig i 2022. Det er en dobling siden 2012. Særlig blant unge kvinner har det økt kraftig.

– Tar vi kvinner som utgangspunkt som hadde det laveste forbruksmønsteret, så var det 1 prosent av unge kvinner som snuste i 2005, mens nå er vi oppe i nærheten av 20 prosent, sier Brinchmann.

Advarer mot snus og graviditet

Han mener det er særlig viktig at kvinner i alderen 25 til 34 år, som er de som snuser mest, kjenner til risikoen ved å bruke snus når man er gravid.

– Når det gjelder svangerskap, er vi helt overbevist om at nikotin er problematisk for fosteret. Det har vi andre typer studier, studier på dyr og celler som gir oss indikasjon på, sier Brinchmann.

Risikoen når man ammer, er ikke like godt studert. Brinchmann viser til et eksempel fra Lillehammer, der et barn født av en snusende mor hadde tydelige abstinenser.

– De abstinenssymptomene stoppet så snart mor kunne amme.

– Bør sjokkere

Ingrid Stenstadvold Ross er generalsekretær i Kreftforeningen og er i likhet med forskeren bekymret over funnene i studien, nettopp fordi bruken av snus har økt så kraftig.

– Kvinner i Norge snuser faktisk mest i hele verden, og det er et faktum som bør sjokkere litt, Likevel finnes det lite forskning på hvordan snus skader akkurat kvinner. En ting er at vi må få ned disse snustallene, men vi bør også forske mer på kvinner og snus, sier Stenstadvold.

Selv om flere tenker at hvit snus er mindre helseskadelig, inneholder den man kjøper i Norge likevel en liten mengde tobakk, og er tilsatt nikotin, ifølge Lommelegen.

Martine Kristofa Rygvold har én ting å fortelle dem som tenker på å slutte.

– Man klarer det. Det er bare å bestemme seg. Hvis jeg klarer det, klarer også du det, sier hun.