Hopp til innhold

Forskere mener Nærpolitireformen har blitt en fjernpolitireform

Nærpolitireformen har gjort politiet fjernere fra folk enn før, mener to forskere ved Politihøgskolen. De mener det går ut over både etterforskning og evnen til å forebygge kriminalitet.

Politibil i fart

FJERNT POLITI: Innsatsleder forteller at han kjører fra sted til sted, oppdrag til oppdrag, med liten tid til å stoppe og prate med folk.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Innsatsleder i Vest Politidistrikt

INNSATSLEDEREN: Ole Marius Røttingen mener det blir mindre tid til å snakke med folk.

Foto: Ingvild Ulset / NRK

– Sånn som det har blitt nå, kjører vi fra sted til sted. Vi løser ett oppdrag og kjører videre til neste, forteller innsatsleder i Vest politidistrikt, Ole Marius Røttingen.

Han kjenner på det: Det har blitt mindre tid til å omgås folk.

– Ved å miste den kontakten, så mister vi litt oversikten over hva som skjer, hvor vi bør være og hva det er som opptar folk.

Fjern nærpolitireform

I dag lanserer forskerne Vanja Lundgren Sørli og Paul Larson ved Politihøgskolen boka «Politireformer: Idealer, realiteter, retorikk og praksis». Her har de samlet forskning om blant annet Nærpolitireformen. De mener boka dokumenterer at selv om en del fungerer, gjør reformen også at politiet blir fjernere for folk.

FORSKERNE FRA POLITIHØGSKOLEN

NY BOK: Forskerne mener Vanja Lundgren Sørli og Paul Larson mener nærpolitireformen fjerner politiet fra folk.

Foto: Siri V. Saugstad / NRK

– Vi mener det er større avstand mellom politi og publikum, det handler om flere ting, men det viktigste er at publikum kjenner politiet dårligere og at politiet kjenner publikum dårligere, sier førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Vanja Lundegren Sørli.

– Rammer etterforskning og forebygging

Forskerne sier at viktige krevende oppgaver som beredskap og innsats mot datakriminalitet, økonomisk og organisert kriminalitet prioriteres, mens det blir mindre tid til forebygging og kontakt med folk.

I en kronikk publisert i Politiforum, skriver de Sørli og Larsson:

«Situasjonen er enkel; politiet har fått en mengde nye krevende oppgaver og ressursene brukt til omorganisering tas fra de tidligere prioriterte oppgavene som ikke var så synlige på måleparametrene; service, bistand og nettopp forebygging.»

– En ting er jo at man i mindre grad vet hva som foregår, og derved også har vanskelig for å forebygge. En annen ting er at man har større problem ved å etterforske saker fordi man i mindre grad kjenner forholdene rundt omkring og har kontakt med folk som snakker med en, sier professor ved Politihøgskolen, Paul Larsson til NRK.

For tidlig å konkludere

Politidirektoratet sier de har planer om å lese boken og ta med seg innspill derfra, men mener det er for tidlig å konkludere slik forskerne gjør.

Kristin Ottesen Kvigne, avdelingsdirektør i Politidirektoratet.

ASSISTERENDE POLITIDIREKTØR: Kristin Kvigne mener det er for tidlig å konkludere.

Foto: Ola Mjaaland

– Vi mener at politireformen vil være god både for det lokale politiarbeidet, det arbeidet vi gjør digitalt på nett og det arbeidet som vi gjør i forhold til den globale kriminalitetsendringen.

Også Justisdepartementet mener det er for tidlig å trekke slutninger.

– Det er ikke noe grunnlag for å gi dom over politireformen nå – snaue 5 måneder etter at den siste strukturdelen avreformen kom på plass, skriver justis- og beredskapsminister, Tor Mikkel Wara, i en e-post.

– Redd vi mister kunnskap

Tilbake i Bergen, mener innsatslederen det er viktig å være nok folk, slik at den gode kontakten med publikum ivaretas.

– Det å ikke vite hvor ting skjer, når det skjer. Det å ikke vite trender eller ting som rører på seg, før vi på en måte er kommet opp i en situasjon der politiet har begynt å reagere. Jeg er redd vi mister den kunnskapen der, sier innsatsleder Røttingen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger