Flere nordmenn sier de vil ta koronavaksine

7 av 10 nordmenn svarer i en ny undersøkelse at de vil ta vaksinen mot korona når den er klar. Det er en oppgang fra tidligere i høst. Samtidig frykter skeptikerne bivirkninger.

En mann får satt vaksine som en del av en klinisk studie i utviklingen av en vaksine mot Covid-19 ved Washington Health Research Institute.

En mann får satt vaksine som en del av en klinisk studie i utviklingen av en vaksine mot covid-19 ved Washington Health Research Institute. I Norge kan en vaksine være klar i januar.

Foto: Ted S. Warren / AP

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

I slutten av november svarte 68 prosent at de vil la seg selv og sine nærmeste ta vaksine mot covid-19 når den er klar. Det viser en undersøkelse Kantar har utført på vegne av Norges forskningsråd.

I september var andelen som ville la seg vaksinere på 64 prosent.

Det er dermed flere nordmenn som er positive til koronavaksine nå, sammenlignet med tidligere i høst.

I mellomtiden har det kommet flere positive nyheter om utviklingen av vaksiner.

– De mest optimistiske signalene legger opp til at det kan være mulig å få en godkjenning av en eller to vaksiner rett før nyttår. Hvis det skjer, så er det mulig at vi kan få vaksiner til Norge rett etter nyttår, sier direktør smittevern i FHI, Geir Bukholm.

I april oppga 72 prosent at de ville ta vaksinen når den er klar.

Geir Bukholm

Direktør smittevern i Folkehelseinstituttet Geir Bukholm sier det er naturlig med noe skepsis mot en ny vaksine.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frykter bivirkninger

11 prosent har svart at de er helt eller ganske uenig i at de vil la seg vaksinere. 14 prosent er verken enig eller uenig, mens 6 prosent har svart «vet ikke».

Frykt for mulige bivirkninger av en vaksine oppgis som hovedårsak til skepsisen.

– Jeg er ikke bekymret for de tallene. Det er naturlig at man i starten ser en tilbakeholdenhet, inntil man ser effekter av disse vaksinene og kan se hvilke bivirkninger de kan ha, sier Bukholm i FHI.

Hvor mange som må vaksineres før man oppnår ønsket effekt er usikkert.

– I første runde er det viktig å bruke vaksine for å hindre alvorlig sykdom og død. Når vi får vite i hvilken grad de klarer å hindre smittespredning kan vi begynne å se på hvor mange vi må ha vaksinert for å nærme oss en flokkimmunitet i Norge, sier Bukholm.

Undersøkelsen ble sendt ut til totalt 2.645 personer og svarprosenten var på rett over 40 prosent.

En laboratorieingeniør sorterer blodprøver i en amerikansk vaksinestudie. Amerikanske Pfizer er en av de aktuelle vaksinekandidatene for Norge.

En laboratorieingeniør sorterer blodprøver i en amerikansk vaksinestudie. Amerikanske Pfizer er en av de aktuelle vaksinekandidatene for Norge.

Foto: CHANDAN KHANNA / AFP

Tre vaksiner aktuelle for Norge

Det er nå tre forskjellige vaksiner som har søkt godkjenning i EU og som er aktuelle for Norge.

Disse er nå til godkjenning hos Det europeiske legemiddelkontoret (EMA). En godkjenning hos EMA betyr at vaksinene også blir godkjent av Legemiddelverket i Norge.

Produsentene av de tre vaksinene har alle offentliggjort lovende resultater fra de store fase-3 studiene med rundt 30.000 deltakere. Firmaene sier at vaksinene gir fra 70 til 95 prosent beskyttelse mot covid-19-sykdom, og at det ikke funnet alvorlige bivirkninger.

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. Vaksinen er tatt ut av det norskevaksinasjonsprogrammet etter flere alvorlige bivirkninger.

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Biontech, Fosun Pharma og Pfizer

Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.

Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Johnson & Johnson

Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars. Den ble derimot tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet i mai på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger.

Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Novavax med samarbeidspartnere

Novavax skal etter planen søke om godkjenning i USA i september 2021. Foreløpige resultater viser at vaksinen er over 90 prosent effektiv, og også beskytter mot virusvarianter.

Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.

Det som skjer er følgende:

Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.

Du er vaksinert.

Moderna

Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge

Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.

I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.

Vaksinen er klar for distribusjon

Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 17.09.2021
5 687
Smittede siste 7 dager
107
Innlagte
841
Døde
4 046 955
Vaksinerte

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger