Norsk påfunn får stormakter og gigantselskaper til å åpne pengesekken for regnskogen

De får hverken tømmer, mat eller mineraler i bytte mot denne investeringen. Alt de får igjen for 1 milliard dollar er heder og ære, god klimasamvittighet og muligens en tryggere fremtid.

Vest-Papua

VEST-PAPUA, INDONESIA: Norge, USA og Storbritannia, og 100 selskaper har avtalt å bruke minst 1 milliard dollar på å redde regnskog.

Foto: Ronny Valstad

En ny finansiell oppfinnelse skal få fart på klimakampen. Stater og selskaper skal betale for at regnskog får stå i fred.

I tolv år har det blitt jobbet med en slik ordning i det norske Klima- og miljødepartementet. USA, Storbritannia og en rekke selskaper er med.

Blant dem er giganter som Airbnb, Amazon, Bayer, Boston Consulting Group, GSK, McKinsey, Nestlé, Salesforce og Unilever.

Det koster 10 dollar per tonn klimagassutslipp som spares når skogen får stå. Ved oppstart skal de bidra med minst 1 milliard dollar (over 8,3 milliarder kroner). Det skal gi 100 millioner tonn mindre CO₂ i atmosfæren. Nesten to ganger Norges samlede utslipp.

Den ferske avtalen blir presentert på Joe Bidens digitale klimamøte i Washington torsdag.

Statsminister Erna Solberg (H) kaller et en historisk dag som vi har all grunn til å være stolte over.

– Dette initiativet hever internasjonale klimaambisjoner. Både ved at selskapene forplikter seg til store kutt i egne utslipp, og ved at de støtter tropiske skoglands arbeid med egne klimakutt.

President Joe Biden taler på klimatoppmøte

Statsminister Erna Solberg (H) følger med på USAs president Joe Bidens åpningstale under det digitale klimamøtet torsdag.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Ingen avlat for egne synder

Den norske klimaministeren understreker at ordningen ikke skal tillate å kjøpe seg fri fra egne klimasynder.

– Ordningen baserer seg på strenge standarder. Utslippsreduksjonene skal verifiseres av en uavhengig tredjepart før pengene betales ut. Og hvis et land verner skogen i én del av landet, og så driver rovdrift på en annen, får de ikke noe støtte, forsikrer Sveinung Rotevatn (V).

Selskapene og statene forplikter seg til å finansiere regnskogen i tillegg til egne klimakutt, ikke i stedet for. Og utslippskuttene godskrives landet som får regnskogstøtten.

Etterhvert skal flere land og selskaper med, håper initiativtakerne. Først ved utgangen av året får vi den endelige listen over deltakere og den totale økonomiske støtten.

Sveinung Rotevatn (V)

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V)

Foto: Berit Roald / NTB

Bistand på et nytt nivå

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell kaller det klimabistand på et nytt nivå, med veldig stort potensial.

– Hvis man får til en oppskalering i midler fra privat sektor, så kan det redde regnskog på et helt annet nivå enn man har klart gjennom kun statlig bistand.

Det at aktørene må forholde seg til de strenge kriteriene som Norge har utviklet gjennom årevis av erfaring med regnskogstøtte, gir initiativet ekstra kred, mener Solhjell.

En påsatt brann i Para i Amazonas i Brasil i 2020. Skogen ryddes for å gjøre plass til landbruk.

En påsatt brann i Para i Amazonas i Brasil i 2020. Skogen ryddes for å gjøre plass til landbruk.

Foto: Carl De Souza / AFP

Visepresident i regnskoglandet Guyana, Bharrat Jagdeo, ønsker initiativet velkommen.

– Hvis denne nye økonomien skal være mer attraktiv enn den gamle, så må pengene komme raskt og innrettes effektivt. Ordningen vil bare lykkes dersom skoglandene involveres i utformingen. Og vi er klare til å samarbeide.

Følg Joe Bidens klimamøte direkte her.

Én firedel av løsningen

Avskogingen økte med 12 prosent fra 2019 til 2020. Totalt ble mer enn 10 millioner hektar tropisk naturskog borte i fjor. Det tilsvarer et område på størrelse med Sveits.

Avskogingen må stanses innen 2030 om vi skal nå verdensmålene for klima, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling.

Tropisk skog regulerer klima og vannføring i store deler av verden. Regnskogene er også de områdene i verden med størst biologisk mangfold.

Regnskogene suger opp karbon gjennom fotosyntesen. De kan derfor utgjøre så mye som én firedel av de mest kostnadseffektive klimaløsningen innen 2030.

USAs klimautsending John Kerry under Jo Bidens klimamøte

USAs klimautsending John Kerry under Jo Bidens klimamøte

Foto: Evan Vucci / AP

USAs klimautsending John Kerry annonserte torsdag at USA er blant partnerne i samarbeidet for å redde regnskogene:

– LEAF Coalition er et eksempel på størrelsen og typen samarbeid mellom stater og selskaper som trengs for å hindre klimakrisen og nå målet om null utslipp globalt innen 2050.

Leder for politikk i Regnskogfondet, Anders Haug Larsen sier nyheten om Leaf Coalition er etterlengtet.

– Dessverre har avskogingen økt kraftig i de fleste land det siste året, men med økt innsats fra store land som USA, Storbritannia og privat sektor får vi fornyet håp om at dette kan snu.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger