Fire milliarder kroner fra skjulte utenlandsformuer oppgitt i fjor

I 2020 gjennom ordningen «frivillig retting» ble 164 millioner kroner i skattbare inntekter oppgitt til Skatteetaten. Skjulte formuer for 4,1 milliarder ble også oppgitt.

En finger peker på skattemeldingen på en skjerm

Alle inntekter og formuer, også i andre land, skal opplyses om i skattemeldingen hvert år.

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

Forsker Annette Alstadsæter sier at Sveits og Europa er ut som gjemmesteder for formuene til nordmenn. Derimot er det mer vanlig å flytte pengene til Asia.

– Det har ikke blitt noe mindre penger private har i skatteparadis, men de har altså flyttet seg, sier hun.

Sveits har lenge vært det dominerende landet å skjule pengene sine på bankkonti. Etter Panama Papers og Swiss Leaks er det mer fokus på bankene.

– Det er vanskeligere å gjemme penger i bankene. Nå flyttes verdiene over til eiendom, fly og andre aktiva som ikke står i banken. Det er langt mer automatisk rapportering med andre land, sier Alstadsæter fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Slipper å bli anmeldt

Gjennom ordningen med frivillig retting kan du i ettertid melde fra om formue og inntekt som ikke er oppgitt.

De som får innvilget frivillig retting må betale skatten de skylder pluss renter, men slipper straff i form av tilleggsskatt og mulig politianmeldelse.

– Denne ordningen har bidratt til at folk som ønsker å rydde opp kan komme til oss og rydde selv. Da har de sluppet både tilleggsskatt og straffeforfølgning, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Panama Papers skapte flere saker

Alle inntekter og formuer, som for eksempel bankinnskudd, eiendom og aksjeutbytte i andre land, skal opplyses om i skattemeldingen hvert år. Det betyr ikke at du risikerer å bli dobbeltbeskattet, men at du må opplyse om det.

Siden 2007 har nesten 4000 personer kontaktet Skatteetaten for å ordne opp i uoppgitte økonomiske forhold.

Totalsummen på innmeldte beløp i forbindelse med frivillig retting er nå på over 80 milliarder kroner i formue og cirka tre milliarder i inntekt.

Panama Papers var en av sakene som førte til at flere meldte fra om sine skjulte formuer.

Nina Schanke Funnemark

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark mener det betyr mye at vi de siste årene har fått mer kunnskap om finansielle forhold over landegrenser.

Foto: Skatt Øst

– De aller fleste ønsker å gjøre det riktig, men det er alltid noen som ønsker å unndra seg beskatning. Gjennom de siste årenes lekkasjer, som Panama Papers, har vi fått mer kunnskap. Og så har vi fått en ordning med informasjonsutveksling om finansielle forhold med over 100 forskjellige land, sier Schanke Funnemark.

Mer komplekse metoder

Skattedirektøren fremholder at det er andre land enn de tradisjonelle skatteparadis de nå får inn opplysninger fra.

Professor Annette Alstadsæter, leiar for SKATTEFORSK Senter for skatte- og adferdsforskning, NMBU.

Forsker Annette Alstadsæter fra NMBU mener rådgivere får operere fritt.

Foto: Pressebilde / NMBU

– Sverige, Danmark, Frankrike, Tyskland og USA er land vi opplever flere saker fra nå. Det er også mer sammensatte metoder. Blant annet ulike selskapsstrukturer, stråselskap, stråmenn og mange bruker også rådgivere, sier Funnemark.

Forsker Annette Alstadsæter sier rådgivere til nå har fått operere temmelig fritt.

– Se på fotballspillere som Ronaldo, Messi og Neymar som har blitt tatt for skatteunndragelser. Det er jo deres agenter og rådgivere som kommer med noe spillerne skal signere. Det er jo en ukultur og et nettverk som normaliserer disse tingene, sier Alstadsæter.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger