Hopp til innhold

Fikk Kinas sikkerhetspoliti på kontoret etter forsker-utvisning

Da Norge utviste en kinesisk stipendiat, fikk norske forskere i Kina trøbbel.

Jan Ketil Arnulf, BI

Da Norge utviste en kinesisk stipendiat avla Kinas sikkerhetstjeneste en visitt på kontoret til BI-professor Jan Ketil Arnulf i Shanghai.

Foto: Privat

Oslo tingrett har avgjort at utvisningen av en kinesisk stipendiat ved Universitetet i Agder er ugyldig. Justis- og beredskapsdepartementet bekrefter at dommen ikke vil bli anket, og at den således blir rettskraftig i dag. I mellomtiden har saken skapt problemer for norske forskere i Kina.

Professor Jan Ketil Arnulf ved BI oppholdt seg i Shanghai, da utvisningen ble kjent. Etter kort tid fikk kontoret hans besøk av Kinas sikkerhetspoliti.

– De var i lokalene våre og så etter hvor mange nordmenn som var der, sier Arnulf.

Gikk i stå

Han var ikke selv til stede, men ble orientert av sine kinesiske samarbeidspartnere.

– Via omveier fikk vi høre at «når dere ikke vil samarbeide med våre forskere, så vil ikke vi samarbeide med dere», sier Arnulf.

Senere opplevde han at det ble vanskeligere å drive akademisk samarbeid, og at flere samarbeidsaktiviteter gikk i stå.

– Ble det noen gang direkte kommunisert at utvisningen var grunnen?

– Det er veldig sjelden at du som utlending på jobb i Kina får klar tale. Det som skjer er at de opplagte tingene som burde ha skjedd ikke skjer, og at ting som vi kunne gjøre året forveien, fikk vi ikke gjort i år.

– Unødig politisering

Forsker Bjørnar Sverdrup-Thygeson i NUPI, deler denne erfaringen.

– Som en form for kinesisk straffereaksjon, så har vi opplevd en merkbar endring i negativ forstand, i det norsk-kinesiske forskningssamarbeidet, sier Sverdrup-Thygeson til NRK.

Bjørnar Sverdrup-Thygeson, Norsk Utenrikspolitisk Institutt

Kina oppfattet Norges utvisning av en kinesisk stipendiat som en opptrapping av konflikten, forklarer forsker Bjørnar Sverdrup-Thygeson, ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Foto: Christopher Olssøn

– Uten at jeg ønsker å gå for mye i detalj, så ble det vanskeligere å etablere institusjonaliserte bånd med kinesiske samarbeidspartnere, sier han.

Thygeson har blant annet forsket på virkningene av Liu Xiaobo’s fredspris på norsk-kinesiske handelsrelasjoner. Etter at Liu fikk Nobels fredspris i 2010, har Norge slitt med forholdet til Kina, også når det gjelder den akademiske utvekslingen.

– Det var ikke knirkefritt fra før, sier Thygeson.

Men utvisningen av den kinesiske stipendiaten gjorde altså det hele verre.

Thygeson forklarer at kineserne oppfattet at Norge – ved utvisningen – bidro til å eskalere konflikten og bringe den inn på det akademiske området.

– Fra kinesisk side oppfattet man utvisningsvedtaket av studenten som en unødvendig politisering av norsk-kinesisk forskningssamarbeid, sier han.

– Slett håndverk

Arnulf er oppgitt over at kineseren ble utvist når bevisgrunnlaget mot ham var så tynt at vedtaket ble kjent ugyldig.

– Jeg tenkte at de kanskje hadde en tungtveiende grunn, men når de ikke engang hadde det, så er det ikke hyggelig å tenke på, sier Arnulf.

– For meg så virker det som et veldig slett håndverk med en dårlig forståelse for hvilke konsekvenser det vil eller kan få for oss som driver med utvekslingsarbeid, legger han til.

I en epost til NRK skriver Justis- og beredskapsdepartementet at «dommen inneholder flere uttalelser som støtter statens syn, selv om utfallet ble at vedtaket ble kjent ugyldig».

PST vil ikke kommentere saken.

NRK anbefaler

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger