FHI: Stengte skoler kan ha ført til mer smitte

Folkehelseinstituttet (FHI) skriver i sitt siste notat om smittesituasjonen i Norge, som ble offentliggjort i dag, at stengte skoler for 5–10 klasse kan ha hatt «liten eller negativ smitteverneffekt».

Altså at fortsatt stengte skoler kan ha ført til mer koronasmitte i samfunnet.

I FHIs gjennomgang av de ulike tiltakene, er dette det eneste punktet de mener kan ha hatt negativ smitteeffekt.

Diskusjonen om stengte skoler og endrede tiltak var også blant temaene på Debatten onsdag kveld.

– Svakt grunnlag

FHI understreker at det er lite forskning å støtte seg til, men at de ut fra sitt eget skjønn tror stengte skoler for de største barna kan ha hatt negative konsekvenser.

Dette ble et tema på Debatten i kveld, der programleder Fredrik Solvang stilte spørsmål om hva det betyr.

– I den nye risikovurderingen av i dag skriver FHI at den antatte smittevern effekten av å stenge disse elevene ute fra skolen har vært liten eller negativ?

– Det betyr at når barn i den alderen er hjemme lenge, så er det vanskelig å kontrollere hva de gjør. Det er ikke rutiner rundt dem på samme måte som når de er i skolen. Sammenlignet med det å være i skolen, som har mer struktur, så er det sannsynlig at de begynner å oppføre seg på måter som gjør at det kan bidra til mer smittespredning enn det de ville ha gjort. Men dette er heller ikke dokumentert, svarte direktør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg.

Men hun la til at det er dokumentert at det oppstår en tretthet etter lang tid tiltak med denne typen, og at det er stor variasjon blant befolkningsgrupper.

– Tror barn i Norge har oppført seg bra

Statsminister Erna Solberg påpekte at dette baserer seg på antagelser og at det ikke er noen vitenskap.

– Dette baserer seg på antagelser om hvordan barn oppfører seg, hvis de ikke er under kontroll. Det er jo ikke det som har skjedd i Norge. De har vært hjemme sammen med foreldrene og vært under kontroll. sa Solberg.

Hun mente det er ikke noe faglig grunnlag for å si at det har vært en negativ virkning på smitten at barn har vært hjemme i denne perioden.

– Jeg tror barn i Norge har oppført seg utrolig bra, sa hun.

– Det er stor variasjon i måten barn har levd på. Det er dokumentert ganske grundig de siste dagene, men ikke vitenskapelig, svarte Stoltenberg.

Anbefalte ikke å stenge

12. mars, samme dag regjeringen bestemte seg for å stenge barnehager og skoler, ga Folkehelseinstituttet FHI det motsatte rådet: «Vi tilrår ikke skolestengninger nå, men kan vurderes nøye i fase 2 og 3 og eventuelt i senere faser».

FHI skrev senest i sin risikorapport fra 21. april: «Nye publikasjoner støtter oppunder kunnskapen om at barns rolle i smittespredning er begrenset, og en videre plan for gjenåpning av flere klassetrinn bør legges i neste fase av utbruddshåndteringen».

– Var det for strengt å stenge av skolene for åtte uker siden?

– Vi anbefalte det ikke. Det vi mente burde blitt gjort var å sette inn smitteverntiltak i skolene, i forbindelse med gjenåpningene. Men igjen, når det er sagt, er det et sviktende kunnskapsgrunnlag, presiserer Camilla Stoltenberg.

Hun får støtte fra smittevernoverlege og kommunelege i Kristiansand, Dagfinn Harr, som mener regjeringen ikke lyttet nok til Folkehelseinstituttet. Han er ikke tvil om at det er mange negative konsekvenser som følge av barn ikke har vært på skolen.

– Det er innlysende at dette har hatt store negative konsekvenser for barn at det vanskelig kan oppveie fordelene med å nedstenge, sa Harr i Debatten.

For lite forskning

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad mener det er foreligger for lite forskning som viser at barn bidrar til smittespredning.

– Det foreligger lite forskning som underbygger at barn i skoler og barnehage bidrar vesentlig til spredning av SARS-CoV-2, og det foreligger lite forskning som viser at de ikke bidrar til slik smittespredning. Dette skyldes at viruset bare har vært i omløp i 3–4 måneder og at forskningen på virusets spredningsmønster så langt er svært mangelfull, sier Rostrup Nakstad til NRK.