FHI-direktøren ville egentlig ha mye strengere tiltak da koronaen traff Norge

– Vi vurderte å sende folk i familiekarantene i Norge. Dette ble avvist fordi det ville sende veldig mange nordmenn i karantene, sier direktør i FHI, Camilla Stoltenberg.

Camilla Stoltenberg

Direktør i Folkehelseinstituttet (FHI), Camilla Stoltenberg forteller om de dramatiske marsdagene da hele Norge forsto hvor alvorlig koronapandemien utviklet seg.

Foto: Håvard G. Hagen / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Lørdag er det et halvt år siden koronapandemien førte til at store deler av Norge ble stengt. Her er noe av det som skjedde og hvordan sentrale aktører opplevde de dramatiske dagene midt i mars.

Den 12. mars gikk statsminister Erna Solberg på talerstolen med et gravalvorlig budskap til det norske folk:

– I dag kommer Regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid.

Camilla Stoltenberg, Bent Høie og Erna Solberg 12. mars 2020.

Her er tre av de viktigste aktørene under pressekonferansen den 12. mars da alvoret rundt det nye koronaviruset gikk opp for det norske folk.

– Opplevdes katastrofalt

Utover våren økte raskt dødstallene og sykehusinnleggelsene i Norge.

Institusjonssjef Karianne Magnussen opplevde at 18 mennesker døde i koronapandemien ved Metodisthjemmet i Bergen.

– Det opplevdes jo katastrofalt og helt ulikt noe annet jeg tidligere hadde opplevd. Under smitteutbruddet i mars og april så opplevde vi mange dødsfall i en veldig kort periode, ifølge Magnussen.

– Mange fikk ikke tilstrekkelig bearbeidet de inntrykkene man hadde etter det ene dødsfallet før det neste dødsfallet kom, sier hun.

Metodisthjemmet

Ved dette sykehjemmet i Bergen ble 24 mennesker smittet av covid-19 og 18 døde i perioden mars – april 2020.

Foto: Paul André Sommerfeldt / NRK

Måtte trykke på «den store knappen»

I hodet til helseministeren kvernet tankene i de viktige marsdagene rundt om tiltakene ville virke. Han fryktet at de ikke ville virke, og hva han og regjeringen eventuelt skulle finne på da.

Slik svarer helseminister Bent Høie på spørsmålet om når han ble klar over at han måtte trykke på «den store knappen»:

– Den 10. mars hadde jeg en orientering i Stortinget om koronasituasjonen. Da jeg var ferdig med det fikk jeg informasjon fra Folkehelseinstituttet om at vi hadde smittespredning i Norge som vi ikke klarte å spore tilbake til utlandet.

Han fortsetter:

– Vi var redde for å bruke opp de sterkeste tiltakene for tidlig. Det ble diskusjon om hvilke tiltak vi skulle bruke. Jeg mener vi var ganske tidlig ute med tiltak i Norge og vi fikk kontroll, sier Høie til NRK.

Forslag avvist

Camilla Stoltenberg sier at de allerede i januar begynte å bekymre seg for trusselen det nye viruset utgjorde for landet.

– Vi var lenge usikre på når viruset ville komme til Norge. At det ville være en trussel, var vi sikre på. Vi diskuterte om det å stenge barnehager og barneskoler kunne unngås.

Sykehusansatt vasker hendene

Mange sykepleiere har det siste halve året vært i karantene. Her fra sykehuset UNN i Tromsø der en av sykepleierne vasker hendene.

Foto: Jan Fredrik Frantzen / UNN

– I tillegg foreslo vi tiltak som gikk enda lenger, men som ble avvist fordi de var så inngripende. Det var husholdningskarantene eller familiekarantene. At alle i en husholdning skulle i karantene. Det ble avvist fordi det ville sende veldig mange mennesker i karantene, sier Stoltenberg.

Status Norge

Sist oppdatert: 24.10.2020
1 075
Siste uke
44
Innlagt
279
Døde

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger