FHI-direktøren ville egentlig ha mye strengere tiltak da koronaen traff Norge

Lørdag er det et halvt år siden koronapandemien førte til at store deler av Norge ble stengt. Her er noe av det som skjedde og hvordan sentrale aktører opplevde de dramatiske dagene midt i mars.

Den 12. mars gikk statsminister Erna Solberg på talerstolen med et gravalvorlig budskap til det norske folk:

– I dag kommer Regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid.

– Opplevdes katastrofalt

Utover våren økte raskt dødstallene og sykehusinnleggelsene i Norge.

Institusjonssjef Karianne Magnussen opplevde at 18 mennesker døde i koronapandemien ved Metodisthjemmet i Bergen.

– Det opplevdes jo katastrofalt og helt ulikt noe annet jeg tidligere hadde opplevd. Under smitteutbruddet i mars og april så opplevde vi mange dødsfall i en veldig kort periode, ifølge Magnussen.

– Mange fikk ikke tilstrekkelig bearbeidet de inntrykkene man hadde etter det ene dødsfallet før det neste dødsfallet kom, sier hun.

Måtte trykke på «den store knappen»

I hodet til helseministeren kvernet tankene i de viktige marsdagene rundt om tiltakene ville virke. Han fryktet at de ikke ville virke, og hva han og regjeringen eventuelt skulle finne på da.

Slik svarer helseminister Bent Høie på spørsmålet om når han ble klar over at han måtte trykke på «den store knappen»:

– Den 10. mars hadde jeg en orientering i Stortinget om koronasituasjonen. Da jeg var ferdig med det fikk jeg informasjon fra Folkehelseinstituttet om at vi hadde smittespredning i Norge som vi ikke klarte å spore tilbake til utlandet.

Han fortsetter:

– Vi var redde for å bruke opp de sterkeste tiltakene for tidlig. Det ble diskusjon om hvilke tiltak vi skulle bruke. Jeg mener vi var ganske tidlig ute med tiltak i Norge og vi fikk kontroll, sier Høie til NRK.

Forslag avvist

Camilla Stoltenberg sier at de allerede i januar begynte å bekymre seg for trusselen det nye viruset utgjorde for landet.

– Vi var lenge usikre på når viruset ville komme til Norge. At det ville være en trussel, var vi sikre på. Vi diskuterte om det å stenge barnehager og barneskoler kunne unngås.

– I tillegg foreslo vi tiltak som gikk enda lenger, men som ble avvist fordi de var så inngripende. Det var husholdningskarantene eller familiekarantene. At alle i en husholdning skulle i karantene. Det ble avvist fordi det ville sende veldig mange mennesker i karantene, sier Stoltenberg.

• LES OGSÅ: SMS-utveksling mellom helsetopper i mars: – Krevende at vi har ulike syn