Fem forklaringer på Ap-krisen

– Det er noe som skurrer, sier Johnny Litsheim i den gamle Ap-bastionen Høyanger.

NRK treffer ham i kafeen som det lokale pensjonistlaget driver i industrikommunen, der hjørnesteinsbedriften Hydro Aluminium holder til. Her er Arbeiderpartiet godt vant med valgresultat på mer enn 40 prosent.

Men Litsheim og kompisene på pensjonistkafeen har vondt for å kjenne igjen partiet.

– Det er ikke noe Ap lenger som det var i gamle dager. Verdiene Ap hadde har liksom blitt høyrevridd og motsatt. Jeg tror det faktisk blir mange i Høyanger som stemmer på et annet parti enn Ap, sier Litsheim, som selv er i tenkeboksen.

– Det går til helvete. Har du forklaringen? Ikke jeg heller, sier en annen av stamgjestene, Torfinn Roar Fimreite.

Statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre sier han skjønner at partiets sviktende oppslutningen skaper bekymring blant kjernevelgerne.

– Jeg skjønner det. Høyanger er et sterkt sted for oss, viktig industri, vi har lange tradisjoner der. Jeg vil betrygge dem med at vi står for det vi står for: Rettferdighet, arbeid, industri, god fordeling, sier Støre til NRK.

Forklaringer

Manglende kriserespons. Svak ledelse. En upopulær regjeringspartner i Senterpartiet. Det er blant forklaringene som sentrale Ap-folk selv gir på velgerflukten.

Skrekkmålingen på 16,9 prosent i forrige uke fikk alarmen til å gå i Arbeiderpartiet. Men godt informerte Ap-kilder mener partiet burde ha satt krisestab for lenge siden.

NRK har de siste dagene kontaktet et titall personer som har eller inntil nylig har hatt sentrale posisjoner i Arbeiderpartiet. Konklusjonen er entydig - dyrere strøm, mat og drivstoff kan ikke alene forklare de fallende målingene.

Kildene gir fem hovedforklaringer på spørsmålet om hvorfor oppslutningen om Arbeiderpartiet har falt så dypt:

• Manglende kriserespons etter svake valgresultat i 2017 og 2021.
• Svak styring - både på partikontoret og ved Statsministerens kontor.
• Staben ved Statsministerens kontor mangler rutine og autoritet, både innad i partiert og eksternt.
• Et mannskap i regjering som ikke leverer godt nok.
• En upopulær regjeringspartner i Sp.

Peker på Sp

Tilbakemeldingene fra de sentrale partikildene som NRK har snakket med, vekker gjenklang hos kafégjestene i Høyanger. Ikke minst når det gjelder regjeringspartner Senterpartiet.

– Du må spørre Sp om hvorfor det går dårlig med Ap. De har laget fellene, hevder Olav Øye.

– Hva må til for at Ap skal bli store?

– Det var et vanskelig spørsmål, i disse tider. De må i hvert fall snu om på det de driver med. Det er helt sikkert. Ikke la andre styre seg, sier Øye.

Han mener Arbeiderpartiet kunne ha godt av å regjere alene. Det mener Johnny Litsheim også.

– Når han (Støre, red.anm.) er i samarbeid med han i Sp, han med gliset, da er det klart at de mister stemmer, sier Johnny Litsheim.

Partisekretær Kjersti Stenseng sier det er velkjent at Arbeiderpartiets målsetting var en flertallsregjering der også SV inngikk.

– Nå har vi et godt regjeringssamarbeid med Senterpartiet. Vi har en Hurdalsplattform med veldig mye god Ap- og Sp-politikk, og så er vi tydelige på at det er SV som er vår samarbeidspartner på Stortinget, sier Stenseng.

– Det hadde kanskje vært litt enklere om SV var på innsiden?

– Jeg er mest opptatt av at den regjeringen vi har nå med Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal levere god politikk for å løse den situasjonen vi står i, sier partisekretær Kjersti Stenseng.

Pensjonistene i Høyanger vil heller ikke frikjenne Støre selv for alt ansvar.

– Han strever for livet og får ikke til en drit, sier Fimreite.

– Når du kommer ned på 15-16 prosent, så er det noe galt. Jeg klarer ikke å sette fingeren akkurat på hva det er, men det er noe som skurrer. Da er det klart at det er lederen som i første omgang blir vurdert, sier Litsheim.

Kriseforståelse

Kildene NRK har kontaktet viser til at valgresultatet var for dårlig både i 2017 og i 2021, men at hele partiledelsen ble sittende like fullt. At Ap-nestlederne Trond Giske og Hadia Tajik begge endte med å trekke seg, skyldes andre forhold enn selvransakelse som følge av svake resultater, framholder kildene.

Konfrontert med dette, svarer Arbeiderpartiets partisekretær Kjersti Stenseng som følger:

– Vi hadde en veldig grundig selvransakelse etter valget i 2017 - satte i gang mye politikkutvikling, bygde laget vårt. Og vi gjorde et valg i 2019 der vi fikk mange ordførere, har et mål om å gjøre tilsvarende om et år. Så klarte vi også å mobilisere opp til et bra valgresultat i fjor som ga oss regjeringsskifte. Og da sier ikke jeg at 26,3 er et godt nok valgresultat, men vi klarte å mobilisere gjennom det lange valgkampåret: Få tilbake tillit, synliggjøre vårt politiske prosjekt, og det er den jobben vi må gjøre nå også.

Støre: Ikke krise

Kildene sier staben ved Statsministerens kontor mangler politisk rutine og autoritet - både innad i partiet og eksternt.

Det er også skuffelse i Aps egne rekker over mannskapet som representerer partiet i regjeringen. Flere trekker fram forslaget til statsbudsjett som eksempel, der forslag om kutt i dagpenger eller til Matsentralen var blant forhold som ble angrepet kraftig.

Slike saker burde ha vært luket ut eller i det minste bedre forberedt, påpekes det.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) deltok denne uka på seminar med journalister i regi av Stortingets presselosje. I utspørringen med DN-journalist Marie Melgård utelukket han ikke at det kan bli endringer i mannskapet framover:

– Det der er som med grunnrenteskatten. Den nyheten kommer når den kommer. Det blir ikke annonsert hvis jeg vil gjøre endringer langs den veien, sa han.

Støre slo også fast på direkte spørsmål at han ikke ville bruke ordet krise om situasjonen som Arbeiderpartiet står oppe i.

– Jeg synes vi skal spare de ordene til situasjoner som rettferdiggjør det, sa Støre, som i stedet beskrev situasjonen som «alvorlig».

Bekymrede ordførere

NRK har kontaktet en rekke Ap-ordførere og fylkesledere for å høre hvordan de ser på situasjonen. Så å si samtlige som har svart, peker på det samme: Dyrere strøm, høyere rente og økte priser på mat og drivstoff.

– Vanlige folk får mindre igjen per måned, noe som igjen påvirker valgmålingene, sier Ap-ordfører Arne Fossmo i Ringebu.

Gjerdrum-ordfører Anders Østensen sier det er mer «krevende enn noen gang» å være et styringsparti.

– Målingene bærer preg av det. Høyre har ikke andre svar på de store utfordringene enn Ap. Likevel profitterer de på meningsmålingene, sier han.

Landsstyremedlem Tone Marie Myklevoll fra Troms mener årsaken til Aps problemer er mer sammensatt.

– Selvsagt handler det om krigen og den økonomiske situasjonen. Men vi må også se på om vi er flinke nok selv til å formidle og kommunisere rundt de valgene vi gjør. Vi må også selv gjøre noen politiske grep, sier hun.

– Funker ikke

Også Fyresdal-ordfører Erik Skjervagen sier skyhøy prisvekst og dyr strøm er det som opptar folk flest. Han har følgende beskjed til partiledelsen:

– De må ta tak i de tingene og levere mer ønsket politikk på de områdene folk er opptatt av. Kan hende de tenker «det kan vi ikke», men da går det dårlig. Det å ikke levere på de områdene har en høy kostnad. Folk føler de ikke blir hørt, sier han til NRK.

Skjervagen møter i Arbeiderpartiets landsstyre fra Vestfold og Telemark. Det hjelper ikke å snakke om alle valgløfter man har gjennomført, mener han.

– Vi prøver å sette en annen agenda enn det folk er opptatt av, men det funker ikke. Det burde vi ha lært, sier han, med henblikk på valgnederlaget i 2017.

Fyresdal-ordføreren sier partiledelsen ikke godt nok evner å fronte saker eller kommunisere med velgerne.

– Vi prøver å hjelpe til så godt vi kan. Men det som betyr noe, er hvordan regjeringsapparatet og partiledelsen klarer å håndtere og kommunisere dette. Det betyr nesten alt, sier han.

Savner en «Giske-stemme»

Tilbake i Høyanger er tillitsvalgt Lars Kjetil Skeie ved Hydro Aluminium en viktig lyttepost for partiorganisasjonen i Arbeiderpartiet. På spørsmål om hvorfor det går så dårlig, svarer han:

– En av de største grunnene er nok mangel på kommunikasjon, eller dårlig kommunikasjon.

Som eksempel trekker han fram håndteringen av strømkrisen.

– Strømpriskrisen ble løst, men de kom veldig sent på banen. Veldig mange tror vi dilter etter. Det tror jeg ikke vi gjorde, men det var mange som hadde det inntrykket, sier Skeie.

– Hva må til?

– Partiet har vært gjennom en opprivende konflikt rundt Trond Giske og slike ting. Ikke at jeg vil at han skal komme tilbake, men stemmen og det politiske budskapet han hadde, var kanskje lettere å forstå.

– Selv om han sier det samme som andre i Ap, var han kanskje lettere å forstå. Derfor sto han så sterkt i fagbevegelse. Den stemmen mangler, på en måte, sier Skeie.

Partisekretær Kjersti Stenseng sier hun tror persondebatter er helt uinteressante for velgerne.

– Nå har vi alle et stort ansvar for å samle partiet og ha fokus på politikk, sier hun.

– Men er Giske en del av løsningen eller en del av problemet?

– Jeg er ikke interessert i å gå inn i persondiskusjoner og personkarakteristikker og bidra til den debatten. Det vi skal bruke all vår tid på nå er hvilken politikk som skal få folk gjennom vanskelige tider, svarer Stenseng.