Får posttraumatisk stress av å jobbe med pandemien

Smittevernutstyret beskytter ikke mot angst og depresjon. Det er det mange i førstelinjen mot pandemien som får kjenne på.

1778 sykepleiere, leger, psykologer, helsearbeidere og til og med politikere har svart på en undersøkelse i tidsrommet 31. mars til 7 april, hvor usikkerheten rundt pandemien var sitt sterkeste.

– Vi ønsket å undersøke graden av posttraumatiske stress-symptomer, angst og depresjon hos utsatt personell som har jobbet under pandemien, sier Sverre Urnes Johnson, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og forsker ved Modum Bad til NRK. Han har ledet studien sammen med Omid Ebrahimi og Asle Hoffart.

Urnes Johnsen offentliggjør resultatene av studien før den er fagfellevurdert. Han vil nemlig starte en viktig debatt så tidlig som mulig.

– Norske myndigheter må vedkjenne at pandemien kan føre til psykiske helseutfordringer, særlig hos utsatt personell. Det trengs tilstrekkelig med tiltak og finansiering slik at de får den hjelpen de trenger, sier han til NRK.

Sykepleiere og sosialarbeidere mest utsatt

Sykepleiere, sosialarbeidere og politikere utpeker seg som de mest sårbare i frontlinjen. Leger og psykologer later til å ha mindre psykiske plager. Studien sier ikke noe om grunnene til det.

Men leder i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen har sine tanker om årsaken.

– Sykepleierne står tettest på pasienten hele døgnet og over lengre tid. Legene er på visitt og har mer overordnet oppfølging av pasientene.

Intensivsykepleier Anniken Maamoen ved Rikshospitalet er ikke overrasket over resultatene i undersøkelsen.

– Fordi det er vi som står nærmest pasientene, opp mot ti timer i strekk. Man blir nærere følelsesmessig knytta til pasientene, uansett om de er i koma eller ikke. Det er jeg som står der i timevis og passer på at ikke pasienten dør mens jeg er på vakt, sier Maamoen til NRK.

• Les også: Forventer å måtte ta imot utslitte helsearbeidere

Redde for å smitte pasienter

Studien finner gjenklang i Sykepleierforbundets egen medlemsundersøkelse. Der oppgir 63 prosent av de er redd for å bli smittet på jobb. Mens 80 prosent sier de er redd for å smitte pasienter.

Larsen viser NRK hva slags type beskrivelser Sykepleierforbundet har fått fra sine medlemmer om arbeidet med covid-pasienter:

«Det manglet visir. Jeg gikk inn med vanlige briller. Han hostet, nyste og kastet opp på meg. Jeg var redd og trengte hjelp av andre, men alle var opptatt ute i avdelingen.»

«Jeg føler meg helt tom etter vakter.»

«Mest av alt er vi redde for at våre pasienter ikke skal være der når vi kommer på neste vakt.»

«Jeg kan overføre smitten videre. Jeg er redd for at jeg blir potensiell bøddel dersom jeg blir smittet.»

De beskriver også hvordan det var den første måneden på jobb, da sykepleierne noen steder fikk dårligere smittevernutstyr av lavere kvalitet enn legene.

De beskriver også hvor tøft det er å måtte gjøre prioriteringer på sykehjem der legene er mindre tilgjengelig og sykepleierne står mer alene om tøffe beslutningene om hvem som bør sendes på sykehus, forteller Larsen.

– Det er også noe med bemanningssituasjon som gjør at det blir høy belastning på den enkelte, mye alenearbeid og lite tid og struktur for debrief og felles refleksjon knyttet til situasjonene de står i. Stress som følge av en ekstraordinær situasjon er ikke et individuelt ansvar, men et arbeidsgiver- og myndighetsansvar.

Larsen mener det er helt åpenbart at også beredskap må høyere opp på agendaen og prioriteres både på sykehus og i kommuner, både med tanke på smittevernutstyr, opplæring og rutiner.