Vannkraft risikerer å ikke regnes som «bærekraftig»

I forslaget til nye klimaregler for EU risikerer vannkraft å stemples som «ikke bærekraftig». Det har fått flere kraftselskaper til å steile.

Overløp i Zakariasdammen

VANNKRAFT: Bildet viser Zakariasdammen (med overløp) i Tafjordfjellene i Møre og Romsdal.

Foto: Øyvind Berge Sæbjørnsen / NRK

– Hvordan kunne det gå slik?

Spørsmålet ble nylig stilt av energiselskapene Vattenfall, Fortum og Uniper i et felles innlegg. I krasse ordelag anklager de den svenske regjeringen for å ha sovet i timen.

Det er EUs nye klassifiseringssystem for bærekraftig finans som skaper debatt.

Systemet skal gjøre det lettere å skille mellom det som faktisk er klima- og miljøvennlig og det som bare ser grønt ut på papiret. Men forslaget som nå ligger på bordet vekker oppsikt.

Eivind Heløe Kommunikasjonsdirektør i Energi Norge

Eivind Heløe leder Energi Norges avdeling for fornybar og miljø.

Foto: Øystein Andreas Bjerke / Energi Norge

I utkastet vil nemlig vannkraft ikke nødvendigvis regnes som bærekraftig.

– Det bekymringsfulle er at vannkraft får en rekke krav på seg for å regnes som fornybart og bærekraftig. Dette i motsetning til sol og vind som nærmest automatisk regnes som fornybart, forklarer direktør Eivind Heløe i Energi Norge til NRK.

Fiskevandring og «snille» turbiner

Forslagsteksten fra EU innebærer en rekke krav og kriterier. For at vannkraft skal kunne kalles bærekraftig, kreves blant annet:

  • State-of-the-art vandringsveier for fisk.
  • «Snille» turbiner som ikke dreper fisk på avveie.
  • En viss strømproduksjon i forhold til arealet av anlegget.
  • Livsløpsanalyse for utslipp av klimagasser (som inkluderer utslipp ved bygging og demontering av selve anlegget).

Noen tilsvarende krav for vind- og solkraft finnes ikke i forslaget. Disse er først og fremst underlagt de generelle kravene, som for eksempel at miljøkonsekvenser skal utredes.

– Det er en konkurranseulempe dersom vannkraften må bevise at den er fornybar, sier Heløe.

Han tror de detaljerte kravene handler om at vannkraft har et dårligere rykte nedover i Europa enn i Norden. Det skyldes en del eldre anlegg som i sin tid ble bygget uten å ta særlig hensyn til naturen omkring, mener han.

Mairead McGuinness er EUs kommisær for finansielle tjenester, finansstabilitet og kapitalmarkedsunionen.

EU-kommisær Maired McGuinness mener det nye regelverket er viktig for å styre kapital inn mot bærekraftige prosjekter. Hun er kommisær for finansielle tjenester, finansstabilitet og kapitalmarkedsunionen.

Foto: Kenzo Tribouillard / Reuters

– Vil true det grønne skiftet

I Sverige har saken skapt heftig debatt. Både opposisjonen og kraftselskaper mener regjeringen ikke fulgte godt nok med da EU snekret sammen forslaget.

– Dette er svært alvorlig for oss og vil true det grønne skiftet, sier Centerpartiets økonomisk-politiske talsperson Rickard Nordin til Sveriges Radio.

– Det virker som om Sverige har stilt seg helt på sidelinjen og latt andre land drive gjennom sine agendaer, skriver Fortum, Vattenfall og Uniper.

Også i Finland har forslaget vakt bekymring.

Sveriges assisterende finansminister Per Bolund forsøker å berolige:

– Vi kommer til å fortsette å snakke med kommisjonen når det gjelder spørsmål som vi ikke er fornøyde med utformingen av, sier han til Sveriges Radio.

Det endelige regelverket skal vedtas til våren.

Frykter høyere renter

En viktig grunn til at flere aktører i vannkraftbransjen er bekymret for EUs forslag, handler om kostnader.

Stadig flere små og store investorer ønsker nemlig å putte pengene i ting som er «grønt» og bærekraftig. Det betyr at «grønne» prosjekter lettere får lån til gunstige betingelser.

EUs klassifiseringssystem kan derfor få stor effekt på hvilke prosjekter som vil dra nytte av den grønne finanstrenden. Å havne utenfor «det grønne selskap» kan bli dyrt.

– I verste fall vil både ny vannkraft og opprustning av eksisterende anlegg bli dyrere å finansiere, sier Heløe.

Tror EU vil snu

Heløe er likevel ikke like bekymret som mange av sine nordiske bransjekolleger. Han mener EU pleier å komme med litt «rare ting» i tidlige faser av nye forslag, for deretter å justere seg.

– Jeg opplever at EU-kommisjonen er mottakelig for gode argumenter, og dem har vi en del av, sier han.

Heller ikke statssekretær Tony Tiller (H) i Olje- og energidepartementet mener det er grunn til å engste seg:

Tony Christian Tiller, statssekretær, Olje- og energidepartementet (H)

Tony C. Tiller (H) er statssekretær i Olje- og energidepartementet.

Foto: EIRIK PESSL-KLEIVEN / NRK

– Vi vil arbeide videre for å ivareta norske interesser i den pågående høringen. I deler av regelverket som allerede er vedtatt , følger det at økonomisk aktivitet som hører inn under EUs fornybardirektiv, herunder fornybar energiproduksjon, i utgangspunktet anses bærekraftig, skriver han i en e-post til NRK.

Tiller er heller ikke bekymret for konsekvensene av å eventuelt havne utenfor de grønne EU-kriteriene.

– Vi ser at det er økende etterspørsel etter bærekraftige investeringsobjekter. Det er ikke gitt at identifiseringen av «EU-grønne» prosjekter vil gå på bekostning av andre grønne prosjekter. Prosjekter som ikke oppfyller EU-kriteriene, kan uansett gi viktige bidrag til lavutslippsutvikling.

Artikkelen er siden publisering oppdatert med en presisering av at selv om sol- og vindkraft i forslagsteksten ikke har tilsvarende tilleggskrav som vannkraft har, så er de to energiformene underlagt de generelle kravene til bærekraft.

SISTE NYTT

Siste meldinger