Ingen streik i industrien: – Krevende oppgjør

Etter mekling i over 22 timer på overtid mellom Norsk Industri (NHO) på den ene siden og Fellesforbundet (LO) og Parat på den andre, har partene kommet fram til en løsning.

– Vi har kommet til en løsning i årets frontfag. Løsningen har kommet ved at Riksmekler har lagt fram et forslag som Norsk industri har akseptert, og Fellesforbundet har anbefalt det, sier Riksmekler Mats Wilhelm Ruland.

Norsk industri har i samråd med Fellesforbundet kommet fram til en økonomisk ramme på årets oppgjør på 1,7 prosent.

Norsk Industri og NHO varslet før forhandlingsstart at en industri der mange bedrifter er hardt presset av koronakrisen ikke hadde et øre å gi.

Fellesforbundets leder, Jørn Eggum gjorde det helt klart at et nulloppgjør var uaktuelt.

Krevende oppgjør

– Det har vært et krevende oppgjør, som har dratt ut i tid, men det har vært helt nødvendig, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum.

Dermed blir det ikke streik i konkurranseutsatt industri, det såkalte frontfaget. Organisasjonene har sittet i tvungen mekling hos Riksmekleren siden klokka 10 mandag.

– Vi har funnet en balansert løsning hvor vi har blitt enige om veldig mye som er viktig for industrien, sier Eggum.

Rekordlang mekling på overtid

Fellesforbundet sto klar til å ta ut 27.000 medlemmer i streik. Parat var klar til å ta ut i overkant av 1000 av sine medlemmer.

Forhandlingene mellom Norsk Industri (NHO) på den ene siden og Fellesforbundet (LO) og Parat på den andre siden, ble brutt etter én time, da partene satte seg rundt bordet 3. august.

Fristen for meklingen gikk ut ved midnatt torsdag. Partene viste en sjelden utholdenhet, og meklet 22 timer på overtid. Det har aldri før vært meklet så lenge på overtid. Den forrige rekorden var på 18 timer ifølge FriFagbevegelse.

Gratulerer med resultatet

– Jeg vil gratulere Fellesforbundet med et godt resultat, som både styrker medlemmenes kjøpekraft og gir økt trygghet for arbeidsplasser og sysselsetting.

Det sier LO-leder Hans Christian Gabrielsen i en kommentar til enigheten i oppgjøret.

Det gis 50 øre timen i generelt tillegg og minstelønnssatsene økes. Det skal forhandles lokalt der det er rom for det. Fellesforbundet har kjempet fram en rekke andre rettighetskrav.

– Resultatet sikrer trygghet og rettferdighet i norsk arbeidsliv, midt i en krevende situasjon for landet. Det ville vært usolidarisk med et nulloppgjør, som arbeidsgiverne krevde i utgangspunktet. Da ville medlemmene i praksis gått ned i lønn. Man kan ikke la arbeidsfolk gå ned i lønn når hjulene i samfunnet skal holdes i gang, sier Gabrielsen.

Frontfaget viser vei

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det finner sted annethvert år. Det forhandles ikke bare om lønn, men også om at andre elementer i tariffavtalene kan forhandles om.

Forhandlingene i konkurranseutsatt industri – det såkalte frontfaget – markerer alltid starten på lønnsoppgjøret.

Lønnsoppgjøret i år er forbundsvist. Resultatet av frontfagsforhandlingene setter normen for de andre oppgjørene i privat og offentlig sektor.

– Frontfagsmodellen er helt sentral i den norske lønnsdannelsen, og en grunnpilar i den norske modellen. Derfor er det avgjørende å slå ring om den når situasjonen både nasjonalt og ellers i verden er så utfordrende som nå, sier LO-lederen.

Et krevende oppgjør

– Dette har vært et krevende oppgjør, mye på grunn av den situasjonen Norge og resten av verden er i. Men sammen med Fellesforbundet og Riksmekleren har vi kommet frem til et oppgjør vi kan stå inne for, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

Lier-Hansen påpeker at konkurransesituasjonen for norske eksportbedrifter er krevende. Han sier at det blir helt avgjørende for konkurransekraften at de lokale oppgjørene tilpasses bedriftenes situasjon.

– Det gjenstår å se hva de lokale forhandlingene resulterer i. Jeg både håper og forventer at de lokale tilleggene blir moderate, slik at vi sikrer norske arbeidsplasser i den krevende tiden vi står i og har foran oss, sier Lier-Hansen.

Begge parter i oppgjøret anbefaler resultatet de har forhandlet fram. Oppgjøret går nå til uravstemning blant Fellesforbundets medlemmer. Fristen for denne er 24. september.