Hopp til innhold

Erstatningen til Ella (5) må stå på sparekonto frem til 2035

Barn som får pasientskadeerstatning forventes å investere pengene på en måte som gjør at de øker i verdi med 4 prosent i året. Samtidig er pengene låst på sparekonto med lav rente.

Ella Bergin med foreldre

Kim og Malin Bergin mener at erstatningen til datteren Ella (5) forvaltes på en dårlig måte.

Foto: Charlotte Aasland Larsen, CP-foreningen

– Vi prøver å se fremover og ikke være bitre, forteller Malin Bergin (33) fra Kristiansand.

Datteren til Malin, fem år gamle Ella, var i utgangspunktet et helt friskt barn. En behandlingsfeil under fødselen i 2017 førte til at hun i dag har cerebral parese.

Ella kan ikke bevege seg uten hjelpemidler og spiser gjennom en sonde i magen. Hun må bruke en maskin som leser øyebevegelser for å prate.

Hun har fått en pasientskadeerstatning fra staten. Erstatningen skal dekke kostnadene hun har på grunn av behandlingsfeil, resten av livet.

En forventet avkastning på 4 prosent i året er trukket fra erstatningsutbetalingen. Samtidig må pengene stå på sparekonto frem til Ella blir myndig.

Jeg vet ikke hva jeg skal si om det, Det er helt forferdelig at det er sånn, sier Malin.

Tvungen sparing

NRK har tidligere skrevet om at en forventet årlig avkastning regnes som en del av en offentlig pasientskadeerstatning. Denne forventede avkastningen trekkes fra beløpet som faktisk blir utbetalt.

Først når man slår sammen utbetalingen, og den forventede avkastningen, har man nok penger til å dekke mottakerens helsekostnader gjennom livet.

For tiden regner staten med at mottagere av pasientskadeerstatning kommer til å investere pengene på en måte som øker verdien med 4 prosent hvert år.

Dette er umulig å få til for barn som får pasientskadeerstatning.

Barna må nemlig sette pengene i en egen type sparekonto for «vergemålsmidler». Her blir pengene stående frem til barnet blir myndig. Foreldre får ikke lov til å investere erstatningen på vegne av barnet sitt.

Spareordningene har for tiden en innskuddsrente på mellom 0,15 og 2,3 prosent, ifølge en oversikt på Vergemålsportalen.

Renten i spareordningene er lavere enn den forventede avkastningen som staten har regnet med. Dermed får ikke barna hele erstatningen som de egentlig har rett på.

Malin og Ella Begin

I dag kan ikke Ella Bergin (5) få avkastningen som staten regner med.

Foto: Privat

– Dette er barnets penger, det er det de skal leve av resten av livet. Så når de da får et enda dårligere utgangspunkt føles det veldig vondt, sier faren til Ella, Kim Bergin (34).

1104 nordmenn under 18 år fikk pasientskadeerstatning mellom 2011 og 2021, ifølge tall NRK har fått fra Norsk pasientskadeerstatning.

Systemet skal endres

Justis- og beredskapsdepartementet foreslo i fjor å senke den forventede årlige avkastningen i pasientskadesaker.

Ifølge forslaget skal forventet årlig avkastning senkes fra 4 til 1,5 prosent, frem til mottageren fyller 18 år.

Hvis dette blir vedtatt vil forskjellen mellom den forventede avkastningen og renten i spareordningene bli mindre.

–– Denne saken har høy prioritet for regjeringen og vi vil i løpet av svært kort tid fastsette en forskrift, fortalte statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) til NRK i juli.

Konsekvensene for barna kan bli store, forteller advokat Mari Grefslie. Hun er spesialist på pasientskadesaker.

For at barnet skal få full erstatning er det nødvendig at den forventede avkastningen på erstatningen endres til 1,5 prosent. Det er viktig at den endringen kommer så fort som mulig, sier hun.

Advokat Mari Grefslie

Advokat Mari Grefslie mener at det haster med å få på plass en regelendring.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Ifølge Grefslies beregninger vil en pasientskadeerstatning på 5 millioner kroner til en femåring vokse til 7,5 millioner kroner, hvis forventet årlig avkastning endres fra 4 til 1,5 prosent.

Spørsmålet er nå hvilke barn som skal få dra nytte av den kommende forskriftsendringen.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) skriver i en høringsuttalelse at nye regler bare bør gjelde i «saker der kravet er meldt etter ikrafttredelsestidspunktet».

Dette blir helt feil, mener Malin og Kim Bergin. De er nemlig uenige med NPEs vurdering av helsen til Ella, og har bedt Pasientskadenemnda vurdere saken hennes på nytt.

De vil at størrelsen på Ellas erstatning i fremtiden skal beregnes med utgangspunkt i en forventet avkastning på 1,5 prosent i året.

Malin er tydelig på hva hun gjør hvis dette ikke skjer.

– Da blir jeg forbanna. Da setter jeg himmel og jord i bevegelse, da tar jeg kontakt med alle mediene i hele Norge, sier hun.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ