Enige om asylamnesti – Viktig å få dette i land før jul

I Granavollen-plattformen heter det at regjeringen skal «legge til rette for en engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge».

Det er denne engangsløsningen Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF ble enige om onsdag kveld, erfarte NTB og Dagbladet torsdag morgen.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad forklarer til NRK at «65 år» er et nøkkeltall i avtalen som er inngått.

– Vi er enige om at de som er 49 år og har vært 16 år i Norge skal få opphold. Da tilsvarer alder og opphold 65 år. Vi er åpne for at om man er litt yngre, men har vært her lenger, så skal man få opphold, om alder pluss oppholdstid tilsvarer 65 år, sier Ropstad.

Gjelder til 2021

Det er spesielt Frp og KrF som har stått mot hverandre i saken. Et sentralt punkt i uenigheten har vært hva det vil si å være «eldre».

Ropstad forklarer at amnestiet skal gjelde ut denne stortingsperioden, slik at de som oppfyller kriteriene i 2021, også kan søke.

Om kriteriene om alder sammenlagt med oppholdstid først oppfylles om fire år, faller man utenfor, bekrefter Ropstad.

– Litt av poenget er at det ikke skal skape en presedens, men KrF kommer til å jobbe videre for det vi mener er riktig: Om man er ureturnerbar, og ikke kan sendes tilbake til hjemlandet, så er det bedre at du kan jobbe og forsørge deg og din familie, enn at du lever på stønad eller trekkes inn i svart økonomi og arbeidslivskriminalitet, sier Ropstad.

Han forteller at regjeringen foreløpig ikke har noen klar formening om hvor mange som kan ha krav som norsk statsborgerskap som følge av de nye reglene.

– Det er heldigvis ikke et enormt stort antall som oppholder seg i en slik forferdelig situasjon. Det er snakk om eldre mennesker, både på mottak og ikke-registrerte på private adresser, sier Ropstad.

Amnestiet er ikke knyttet til spesifikke land, og krever bare at søkeren kan sannsynliggjøre at vedkommende har oppholdt seg lenge i Norge.

KrF-lederen sier det har vært viktig å gi eldre, ureturnerbare asylsøkere en avklaring før jul.

– Det vil være et krav om at man har vært i Norge i 16 år, men ut over det er det systemet som ikke har fungert, med at de ikke har kunnet bli returnert. Her må vi vise menneskelige hensyn, sier Ropstad.

– Juleamnesti

Forslaget skal nå sendes på høring, før det eventuelt blir en del av det nye regelverket. Venstre-leder Trine Skei Grande sier det var viktig for partiet å få på plass det hun omtaler som et «juleamnesti».

– Dette er en innstramming de rødgrønne gjorde, som har hatt veldig stor støtte i Stortinget. Nå får vi satt en kile inn i den politikken og hjulpet dem som har vært her aller lengst. Det er jeg veldig glad for.

På spørsmål om hvordan diskusjonene har vært internt i regjeringen, svarer Grande følgende.

– Vi har hatt noen innstramninger på innvandringsfeltet, og vi har hatt en lettelse når det gjelder barn, og tredobling av kvoteflyktninger. Etter hvert kom KrF inn i regjeringen, og da trengte vi å vise at vi tok ett skritt mot en mer liberal politikk. Det er det vi fikk med denne formuleringen, sier Grande.

– Kan true asylprinsippet

I 2011, under den rødgrønne regjeringen, ble regelverket strammet inn, slik at ureturnerbare asylsøkere uten arbeids- og oppholdstillatelse ikke lenger fikk muligheten til å få skattekort.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre er skeptisk til det midlertidige asylamnestiet, og frykter at den kan uthule asylprinsippet.

– Grunnprinsippet må være at når man får avslag på asyl, så skal man sendes ut av Norge, sier Støre.

Han sier det stiller seg annerledes for dem som er «reelt ureturnerbare», men mener dette gjelder «ganske få». Støre sier Arbeiderpartiet skal se på detaljene i regjeringens asylforslag, men er samtidig tydelig når han gjentar partiets grunnholdning.

– Ap har vedtatt på sitt landsmøte at retur skal gjelde for dem som får avslag. Om det er slik at man ikke vil returnere, og så får tilbud om jobb, vil nok flere ikke returnere. Det mener jeg truer asylprinsippet.

– Tidspunktet ikke viktig

Torsdag fikk tidligere biskop Gunnar Stålsett opplest dommen, etter å ha innrømmet å ha hatt en ikke-returnerbar kvinne (55) ansatt som renholder i 14 år.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad hevder dette ikke var utslagsgivende for at regjeringspartiene presenterte sin løsning i dag.

– KrF har hatt et sterkt engasjement for å gi ureturnerbare arbeidstillatelse, og det har vært målet vårt. Når vi ikke har fått gjennomslag for det på grunn av manglende politisk flertall i Stortinget, så er vi glade for å kunne presentere en løsning før jul som avklarer situasjonen for mange mennesker. Det viktigste for meg har vært å finne en god løsning, ikke tidspunktet, sier Ropstad.

Kvinnen som var deltidsansatt, 55 år gamle Lula Tekle, kom til Norge fra Eritrea for 19 år siden. Med mindre dommer eller andre forhold tilsier, vil asylamnestiet trolig føre til at Tekle kan søke om norsk statsborgerskap.

Ropstad sier han imidlertid at han ikke ønsker å uttale seg om enkeltpersoner. Det er tidligere kjent at UDI og UNE mener det ikke er farlig for Tekle å reise tilbake til Eritrea, slik hun selv hevder. UNE stiller også spørsmål ved om Tekle i det hele tatt er eritreisk statsborger.

• Les også: Gunnar Stålsett: – Jeg angrer ikke!

– Samvittighetssak

I slutten av november ble problemstillingen satt på dagsordenen, da det ble kjent at politiet hadde siktet tidligere Oslo-biskop Gunnar Stålsett for å ha hatt en ureturnerbar kvinne som vaskehjelp.

Stålsett fortalte om ansettelsesforholdet til Vårt Land i august.

Lulu Tekle, som opprinnelig kom til Norge fra Eritrea, har vært ansatt hos Stålsett i 14 år.

Saken skal for retten torsdag som en såkalt tilståelsessak, der politiet vil be om ubetinget fengsel i 45 dager for den 84 år gamle eks-biskopen. Stålsett har erkjent forholdene, noe som vil gi strafferabatt.

Stålsett har flere ganger vært tydelig på at han ikke angrer på valget han tok.

– Dette er for meg en samvittighetssak, jeg hadde ikke noe valg. En ikke-returnerbar flyktning må finne hjerterom i vårt land. Det er å ta på alvor vårt kristne og humanistiske verdigrunnlag, sa Stålsett til NRK i november.