Én av ti har fortsatt ikke søkt høyere utdanning

Ved midnatt søndag går søknadsfristen til høyere utdanning ut. Mange venter til siste liten med å velge hva de ønsker å studere.

FREMTIDSVALG: Katrina Volksone (t.v.) har fortsatt ikke bestemt seg, mens Lea Marie Burøe sikter seg inn mot et friår for å finne ut hva hun vil studere.

– Jeg går inn hver dag og endrer på plasseringen. Jeg er veldig usikker, sier Katrina Volksone fra Årnes.

Hun er i full gang med å gjøre russebussen klar for årets feiring, men hun bruker også mye tankekraft på å finne ut hva hun skal gjøre når russedressen tas av, og hun skal starte på høyere utdanning.

Tall fra Samordna opptak de siste fire årene viser at opptil én av ti utsetter til siste dag å sende inn søknaden. Mellom 1 og 2 prosent tar utdanningsvalget den siste timen før fristen løper ut.

– Det viktige for meg er at jeg trives i det studiet jeg søker. Jeg vil ikke gå på en smell, sånn at jeg dropper ut og må søke på nytt til neste år, sier Katrina.

– Jeg må nok gå hjem og ta en ny titt på Samordna opptak i dag også. Jeg kommer nok til å endre på det frem til søndag.

Dette trenger vi i 2035

Victoria Sparrman

FREMTIDSPROGNOSE: SSB-forsker Victoria Sparrman har undersøkt hvilke yrker som vil være viktige i 2035.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Statistisk Sentralbyrå har kikket i krystallkulen og pekt på yrkene vi kommer til å ha behov for i 2035.

En utdanning innen helse og omsorg, utdanning, tjenesteyting, håndverk eller teknologi er blant de sikreste utdanningsløpene, ifølge prognosene.

– Du tar en utdannelse som du skal ha i lang tid. Jeg ville tenkt 20 år fram i tid når vi har en aldrende befolkning og en redusert olje- og gassindustri, sier SSB-forsker Victoria Sparrman til NRK.

Avdelingsdirektør for kompetanse og innovasjon i NHO Rune Foshaug sier at så godt som all utdanning monner når man skal gjøre seg attraktiv på fremtidens arbeidsmarked.

– Vår medlemmer har signalisert et særlig behov for ansatte med yrkesfag eller ingeniører, men også de som har jurdisk og økonomisk kompetanse.

Ble bedt om å følge hjertet

Rune Foshaug

FLERE BEIN: Rune Foshaug i NHO mener det kan være lurt å studere økmonomi eller teknologi i tillegg dersom du velger et humaniora eller estetisk fag.

Foto: NHO

Humaniora og kunstfag pekes ut som utdanninger det vil bli mindre behov for i fremtiden.

Katrina Volksone har for øyeblikket musikk som førstevalg på sin søknad.

– Jeg prøver å fokusere på at jeg søker noe jeg har interesse og brenner for. Jeg foretrekker å trives i en jobb med grei lønn, i stedet for å kjede meg i en godt betalt jobb.

Hun forteller at rådgiveren på skolen hennes rådet henne til å følge hjertet sitt i valg av studie.

– Hun sa at jeg må ikke tenke på hva alle andre folk forventer av meg.

Foshaug i NHO råder dem som velger humanistiske og estetiske fag, til å sørge for å ha flere ben å stå på.

– Om man for eksempel studerer språk eller historie, bør man også tenke på å spe på med noen fag i teknologi eller økonomi. Det gjør deg mer relevant i arbeidslivet, sier Foshaug.

– Ta et selvstendig valg

Gisle Hellsten

AVGJØR SELV: Snakk med de rundt deg, men ta en selvstendig avgjørelse, sier Gisle Hellsten ved Karrieresenteret til UiO.

Foto: Tron Trondal

Leder ved Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Gisle Hellsten har følgende råd til dem som fortsatt er usikre på hva de skal gå for:

– Hvis du er veldig usikker, så velg likevel noe. Gjerne et par ting. Så utsetter du det endelige valget noen måneder.

Fram til 1. juli kan man nemlig omprioritere utdanningene man har søkt på denne helgen. Rundt 13 prosent endrer førstevalget sitt før fristens utløp, ifølge Samordna opptak.

– Jeg ville brukt dagen til å snakke med de rundt deg. Lytt til deres innspill, men ta et selvstendig valg.

– I hvor stor grad skal man la SSB-prognoser og samfunnets forventninger styre valget?

– Man må ha et tydelig blikk på det og ikke velge i blinde med tanke på fremtidsutsiktene. Men man må også se på hvem man er som person. Hvor mye betyr jobbsikkerhet for deg, og er du i stand til å ha is i magen, sier Hellsten.

– Ikke la friåret bli en hvilepute

Katrinas medruss Lea Marie Burøe har innstilt seg på å ta en pust i bakken før hun gyver løs på høgskole eller universitet.

– Jeg er veldig skolelei akkurat nå. Jeg har funnet et par ting som kunne ha vært interessant for meg dersom jeg skulle startet med en gang, men jeg har lyst til å jobbe et år først og reise litt rundt omkring for å finne ut hva jeg skal gjøre senere, sier hun.

For øyeblikket står hun mellom politietterforsker eller en jobb innen pedagogikk.

– Jeg vil være 100 prosent sikker på at det jeg skal gjøre resten av livet, er noe jeg kommer til å trives med. At jeg ikke gruer meg til å dra på jobb.

Mange gjør som Lea og velger å reise ut i verden, jobbe eller gjøre noe helt annet i påvente av at de føler seg klare til å ta fatt på utdanningsløpet.

Elevrekord på Folkehøgskolene

Tall fra Folkehøgskolene viser at det de tre siste årene har blitt satt ny elevrekord hvert skoleår.

I inneværende skoleår går 7700 nordmenn på folkehøgskole. Det er en økning på 20 prosent sammenlignet med for 10 år siden.

Antallet tilsvarer over 11 prosent av et årskull.

– Det er skoler som allerede nå har ventelister. Det er størst interesse for idrett og friluftsliv, sier informasjonsrådgiver i Folkehøgskolene Marit Asheim.

– Stadig flere elever er slitne etter karakterpress på videregående, og sier de ønsker seg et annerledes år før videre studier. Uten både karakterer og eksamener evner folkehøgskolene å gi elevene lyst og motivasjonen til å lære videre, sier Asheim.

Hellsten ved Karrieresenteret advarer mot å la friåret bli en hvilepute.

– Hvis du ender opp med å ta et friår, er det viktig å ha en strategi så du ikke havner i samme situasjon til neste år. Lag en plan om at du skal komme fram til et valg, og ikke la friåret bare bli en ren utsettelse av valget, sier han.

Daglig leder ved UngInfo Laila Erdal Aagesen får henvendelser fra ungdommer som ønsker å ta det hun beskriver som et «annerledesår» med pause fra lesing og prøver etter videregående.

– I tillegg ønsker de å få nye impulser og lære mer om seg selv. Et slik «bli-kjent-med-seg-selv-år» kan dermed bli både pausen de trenger, og gjøre det lettere å ta det valget.

– Gjør noe du liker selv

Mats Johansen Beldo

POSTIVT MED FRIÅR: Et år på folkehøgskole eller militæret gir viktige poeng som kan hjelpe deg når du først skal velge studie, sier Mats Johansen Beldo i Norsk Studentorganisasjon.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold / NSO

Leder i Norsk Studentorganisasjon Mats Johansen Beldo sier de som velger et friår kan legge et godt grunnlag for å ta fatt på studier året etter.

– Noen drar i militæret, på folkehøgskole eller prøver et årsstudium, og det er kjempebra. Når du du fullfører førstegangstjenesten, folkehøgskolen eller ett årsstudium får du to tilleggspoeng som kanskje sender deg over det snittet du egentlig ville ha hatt. Det kan gjøre det lettere å komme inn på drømmestudiet.

– Det viktigste er at man faktisk gjør noe man selv liker. Jeg begynte rett på universitetet etter videregående og har aldri angret et sekund på det. Det å velge studier er det beste valget jeg har tatt.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger