Hopp til innhold

Her er yrkene som trengs i fremtiden

Frem mot 2035 blir det større behov for folk med høy utdanning og videregående fagutdanning i yrkeslivet, viser en ny rapport. Men det blir trolig utdannet for mange til enkelte yrker.

Bygg-, anlegg- og finansbransjen

En fersk SSB-rapport har analysert behovet for arbeidskraft i fremtiden sammenlignet med dem som ventes å utdanne seg til ulike yrker. Tallene viser at det blir for få med videregående fagutdanning innen bygg- og håndverksfag, mens det kan bli hard konkurranse om jobber med høy utdanning innen økonomi- og administrasjon. Der utdannes det trolig for mange.

Foto: NTB Scanpix

SSB publiserte tirsdag morgen en rapport som forsøker å finne ut av hva slags utdanning og yrkesgrupper som trengs i Norge de neste 20 årene.

Bakteppet er en oljenæring som ventes å reduseres ytterligere mens andre næringer vokser fram.

Hovedbudskapet fra byrået er at det er de næringene som har ansatt folk med lang utdanning som ventes å vokse sterkest.

Spesielt etterspørselen etter kompetanse i bygg- og anlegg ventes å vokse kraftig i årene som kommer, viser rapporten «Education-specific labour force and demand in Norway in times of transition»

Mann med PC

Tjenesteytende næringer, som har høyt utdannet arbeidskraft, ventes å vokse sterkt. Hvis SSB får rett i sine analyser, vil det være stort behov for forskere i konsulentbransjen og organisasjoner i tiårene som kommer.

Foto: Jan Haas / NTB scanpix

Det som først og fremst trengs av kompetanse i bygg- og anlegg, er videregående fagutdanning.

Yrkene det kan lønne seg å utdanne seg til

Tjenestesektoren ventes å vokse sterkt fram til 2035.

Også her er det slik at næringene som benytter personer med lang utdanning vokser sterkest.

Det blir trolig mer behov for:

  • Arbeidstakere med videregående fagutdanning innen bygg- og håndverksfag, som for eksempel snekkere, rørleggere, anleggsgartnere og tømrere
  • Forskere med høy utdanning i tjenesteytende næringer, i eksempelvis konsulentbransjen og interesseorganisasjoner
  • Arbeidstakere med høy utdanning til markedsrettet undervisning i tjenesteytende næringer, eksempelvis kursvirksomhet
  • Sykepleiere og helsefagarbeidere
  • Delvis lærere

– Særlig for sykepleiere og helsefagarbeidere, og delvis lærere er det slik at etterspørselen øker klart. For disse gruppene er det så pass få som tar utdanningen sammenlignet med dem som går av med pensjon, at det blir for få, sier forskningssjef Nils Martin Stølen i SSB.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie sier til NRK at dette er yrkesgrupper som vi er avhengig av fremover for at samfunnet skal gå rundt, og mener at vi må fremsnakke praktiske yrker.

Kan bli overskudd av økonomer og humanister

Anniken Hauglie

- Det er derfor viktig at vi sørger for god rekruttering til disse yrkene, og det får vi gjennom å fremsnakke yrkesfaglige utdanninger og yrker, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie til NRK.

Foto: Leif Rune Løland / NRK

Men at det ventes vekst i arbeidsstyrken innen et fagområde i fremtiden betyr likevel ikke at det er et godt råd å utdanne seg til alle yrkene som ventes å vokse.

Framskrivningene viser en økning i arbeidsstyrken for dem med utdanning innen økonomi og administrasjon og humanistiske og estetiske fag.

Likevel ventes det et overskudd av folk som har denne kompetansen i fremtiden sammenlignet med jobbene som finnes. Dermed blir det trolig hard konkurranse om jobbene.

Det blir trolig mindre behov for:

  • Folk med med høy utdanning innen økonomi og administrasjon
  • Folk med høy utdanning innen humanistiske og estetiske fag

Årsaken er at få går av med pensjon innen disse fagområdene, samtidig som mange velger disse utdanningene.

– Det vil helt klart bli stort behov for den type arbeidskraft. Den som har interesse for det, bør velge det. De som er i tvil, bør la være, sier Stølen.

Tøffere kamp om jobber blant ufaglærte

  • Også andre analyser, blant annet fra NHO, peker på at fremtidens arbeidsmarked vil kreve høyere kompetanse, og at det blir tøffere kamp om jobber som ikke krever utdanning.
NHO-direktør Kristin Skogen Lund

– Vi ser at kompetansekravene i arbeidslivet øker, fordi man har teknologi som gjør at ufaglærte jobber rasjonaliseres og effektiviseres bort. Det blir flere ufaglærte per arbeidsplass og større kamp om de ufaglærte jobbene, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Innen bransjer som ikke krever mye spesialkompetanse, slik som butikk- og varehandel, servering og uteliv, får bedriftene fryktelig mange søknader, sier jobbanalytiker Fredrik Schjold i Finn.no.

  • En ny analyse fra finn.no som NRK omtalte i Dagsnytt tirsdag morgen, viser at annonser for butikkansatte nå får syv ganger flere treff enn annonser for teknologisk mer krevende yrker.

– Samtidig er det vanskelig å få tak i kvalifiserte kandidater innen telekommunikasjon, IT, rådgivning og jus, sier Schjold.

AKTUELT NÅ