Elavgiften reduseres: – Folk føler seg ikke spesielt heldige

– Folk er ikke dummere enn at de leser sine egne strømregninger, sa han i Politisk kvarter onsdag.

Stortinget vedtok den nye lavere vintersatsen for 2023 tirsdag, og den skal gjelde for både husholdninger og bedrifter.

Det innebærer at elavgiften reduseres fra 15,41 øre per kWh til 9,16 øre per kWh med virkning fra årsskiftet og ut mars 2023.

– Vi har innført strømstøtteordningen fordi vi vil redusere regningen til folk. Vi har nå redusert elavgiften fordi vi ønsker å dempe konsekvensen av de ekstremt høye strømprisene, sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Reduksjonen i avgiften innebærer at en husholdning som bruker 3000 kilowattimer månedlig i de tre vintermånedene, vil spare rundt 190 kroner måneden på den nye elavgiften.

– Klarer ikke prisene

Men Mimir Kristjansson (R) mener strømprisene er blitt uhåndterlige for lavtlønte, trygdede og minstepensjonister.

– De klarer ikke disse prisene. Og da går det ikke an å si at vi kutter elavgiften med 7-8 øre (elavgiften reduseres fra 15,41 øre per kWh til 9,16 øre per kWh). Det er ingenting. Eller: «Folk skal være heldige for at vi har innført strømstøtteordningen».

– De føler seg ikke spesielt heldige, sa Rødt-politikeren.

Norge har onsdag blant Europas dyreste snittpriser på strøm, kun slått av Latvia og Finland, viser tall fra strømbørsen Nord Pool.

Aps leder av energikomiteen på Stortinget, Marianne Sivertsen Næss, omtaler i Klassekampen dagens strømprissituasjon som fortvilet.

– Det er en fortvilet situasjon. Det skal jeg være ærlig på. I stort handler det om underskudd på kraft, sier hun.

– Skal man for eksempel frikoble seg mer fra Europa eller reforhandle avtaler, så vil det også være noe som tar tid. Se på hvor lang tid «brexit» tok, sier hun.

– Ikke noen «quick fix»

– Er du åpen for at Norge kan frikoble seg mer fra Europa, Aasland?

– Det er ikke noen «quick fix» i det å frikoble prisen fra europeiske priser. Vi har et sammensatt system som vi må håndtere med varsomhet, og vi må være sikre på at når vi gjennomfører tiltak at de faktisk virker, at de bedrer forsyningssikkerheten og får ned prisene, sa Aasland.

– Nå må det faktisk noen «quick-fixer» til, protesterte Mimir Kristjansson, som benyttet anledningen til å komme med en kombinert spådom og påstand:

– Min påstand er at på et eller annet tidspunkt så kommer strømprisen i kroner til å ta igjen oppslutningen til Arbeiderpartiet i prosent, sa Kristjansson.

Sylvi Listhaug (Frp) påpekte også at Norge har vannmagasin som har fylt seg bra opp i løpet av høsten.

– Problemet er at vi har en prissmitte fra Europa, gjennom de to siste kablene, og som vi aldri burde bygget, sa partilederen.

Aasland varslet i debatten at en ny styringsmekanisme, som skal begrense eksport av strøm fra Norge, blant annet ved lave magasinnivåer, vil være klar på nyåret.

– Den kommer nå på nyåret. Vi er i ferd med å konkludere. Ordningen vil være viktig i tiden fremover fordi vi får mer og mer uregulerbar kraft inn i det norske kraftsystemet. Vi må ta vare på vannkraften som kan bidra med effekt og kan opprettholde kraftforsyningen når det ikke blåser.