Eks-topp i Legemiddelverket er bekymret for medisinmangel-krise

– Vi har ingen klare planer for hvordan vi skal håndtere langvarig legemiddelmangel i Norge. Finnes denne planen er den i så fall godt gjemt.

Kristin Svanqvist har jobbet som enhetsleder for refusjon og metodevurdering i Statens legemiddelverk (SLV) i 14 år.

Hun er nå ansatt i det amerikanske legemiddelselskapet Amgen, som produserer medisiner for blant annet pasienter med kreft, benskjørhet og høyt kolesterol.

Den pågående koronastormen gjør henne bekymret med tanke på at en hel verden kan få utfordringer med produksjon og levering av medisiner.

– Tenker vi ikke litt frem i tid nå, kan vi havne i en situasjon som vi ikke ønsker å befinne oss i, sier Svanqvist.

• EUs regler hindrer import av smittevernutstyr til Norge

Blir holdt utenfor

I dag kjøper landets regionale helseforetak i stor grad medikamenter gjennom de tre grossistene Norsk Medisinaldepot (NMD), Alliance Healthcare og Apokjeden distribusjon.

Grossistene sørger for at de har medisinene på lager som sykehusene trenger, til rimelige priser. Men i krisetider, når alle land vil ha de samme medisinene i størst mulig volum, er Svanqvist redd for at det er krevende å få til.

– Dette er en god måte å drive medisinhandel på under normale tider – men ikke når det er snakk om krisetider. Slik situasjonen er nå kan vi ikke vite godt nok om vi klarer å sikre oss disse medisinene, sier Svanqvist.

Fredag forrige uke mottok de og en rekke andre medisinprodusenter i Norge en akutt medisinliste. Denne viser legemidlene som er viktige for leverandørene å ha på lager.

– En slik liste burde vært lett tilgjengelig for oss for lenge siden, sier Svanqvist, og legger til at hun også synes den er minimal og generell.

Hun savner at norske helsemyndigheter inviterer næringen deres med på å lage ulike beredskapslister for hvilke medisiner de må i bakhånd, dersom ulike krisesituasjoner oppstår.

– Myndighetene bestemmer hva, hvor mye de vil kjøpe, og til hvilken pris. Vi kan bidra med hvor lett midlene er å få tak i og når vi kan få tak i dem, sier Svanqvist.

– Dere får jo en økonomisk gevinst av at myndighetene handler hos dere fremfor grossistene?

– Ja, vi er kommersielle selskaper og må tjene penger. Men med å være forberedt, så vil vi unngå hamstring, og da vil vi tjene akkurat det samme som i en normal situasjon, sier Svanqvist.

Den siste uken har NRK fortalt om at frykten for koronaviruset har ført til at flere hamstrer ulike medikamenter.

Svanqvist understreker at dette ikke er nødvendig, og at de foreløpig har gode lagre.

– Men varer dette over tid må vi være forberedt. Jeg strekker ut en hånd nå fordi vi ønsker å unngå legemiddelmangler, feilfordeling av medisiner til ulike land, og ikke minst at pasienter ikke får behandling, sier hun.

Redd penger ikke hjelper

Legemiddelindustrien (LMI) er bransjeforeningen for de elleve selskapene som produserer legemidler i Norge. Totalt har de 57 medlemsbedrifter, som har rundt 4000 ansatte til sammen.

Ifølge deres tall eksporteres 98 prosent av medisinene, som medlemmene deres produserer, til utlandet.

Administrerende direktør i LMI Karita Bekkemellem gir støtte til Svanqvists utspill.

– Vi står i fare for å havne i en medisinkrise, Norge er dårlig forberedt og situasjonen er alvorlig, sier Bekkemellem.

Hun understreker at det ennå ikke er for sent med å skaffe seg et beredskapslager med medisiner.

– Men det positive nå er at vi kan se fremover. Og i Norge har vi kompetente og dyktige produsenter, som står klare til dialog og produksjon. Men myndighetene handler ikke, fortsetter hun.

På grunn av at Norge har mye penger, er Bekkemellem redd for at de tar det for gitt at de kan få tak i medisiner når de trenger det.

– Norge kan ikke støtte seg på oljeformuen. Vi ser at hver enkelte stat nå forsøker å skaffe medisiner til sin egen befolkning. Vi er nødt til å få opp produksjonsevnen umiddelbart, sier direktøren.

Ser behov for koordinering

Allerede i februar varslet Statens legemiddelverk at de var bekymret for medisinmangel ved et koronautbrudd i Norge.

– Jeg tror ikke det er klokt å føle seg trygge på at vi er godt nok forberedt på en medisinmangel-krise. Men vi arbeider hardt for å være det, sier direktør Audun Hågå.

Etter at NRK tok kontakt om at legemiddelindustrien følte seg utenfor, informerer Hågå om at de fredag skal gå i ytterligere dialog med næringen.

– Jeg opplever at vi har et godt samarbeid, men jeg ser at det kan være et enda større behov for koordinering, sier han, og legger til:

– Vi har derfor tatt initiativ til å møte grossister, industri og apoteker ukentlig, for å sikre at vi er klar over problemene, og at vi kan løse dem sammen.

Direktøren understreker at de gir grossistene ulike beredskapslister, og ser ikke bort ifra at industrien skal få tilgang til de samme.

– Men basert på de siste dagenes erfaring med hamstring, så er vi også redd for at offentliggjøring av slike lister kan bidra til enda mer problemer, sier Hågå.

– Blir det et tettere samarbeid mellom norske helsemyndigheter og norsk legemiddelindustri i kjølvannet av Covid-19?

– Nå har vi en felles fiende i dette viruset. Det handler derfor om å stå sammen for å sikre at norske pasienter får legemidlene de trenger, sier han.