I prosjektet er det utført såkalte DEA-analyser av barnehage, grunnskole, SFO, pleie og omsorg, barnevern og kultur. Vi presenterer her ikke resultater for sektorene SFO, barnevern og kultur da analysene av disse sektorene anses i mindre grad å gi rimelige og pålitelige resultater.
Første steg i DEA-analysen er å velge modellformulering, det vil si å spesifisere produkter og innsatsfaktorer. Tabellen under gir en oversikt over modellformuleringene for de enkelte sektorer. Det er lagt vekt på å måle innsatsfaktorbruken på en enhetlig måte. I de fleste sektorer skilles det mellom ulike typer arbeidskraft (med og uten relevant utdanning) og annen ressursbruk (typisk andre driftsutgifter enn lønnskostnader). Utgifter er målt i faste priser ved bruk av Finansdepartementets kostnadsdeflator for kommunesektoren.
På produktsiden er det naturlig nok større variasjon mellom sektorene. Produktmålene i barnehage fanger opp antall brukere og deres oppholdstid. I barnehage benyttes en relativt fin gradering av oppholdstid, og hvor det skilles mellom barn i tre ulike aldersgrupper. Begrunnelsen for å skille mellom ulike aldersgrupper er at de yngste barna er mer ressurskrevende enn de eldste. I barnehager inngår også antall kvadratmeter leke- og uteareal som produktmål.
Pleie og omsorg er karakterisert ved at det tilbys ulike typer tjenester. I denne sektoren gjøres det først et skille mellom institusjoner og hjemmebaserte tjenester. Videre skilles det mellom praktisk bistand og hjemmesykepleie i hjemmebasert omsorg. Korttidsopphold i institusjon er ikke inkludert.
Tabell 1 Innsatsfaktorer og produkter i de sektorvise DEA-analysene
Barnehage:
Innstasfaktorer:
- Antall ansatte med førskolelærerutdanning.
- Antall ansatte uten førskolelærerutdanning.
- Andre driftsutgifter enn lønnskostnader.
Produkter:
- Oppholdstimer 0-2 år.
- Oppholdstimer 3 år.
- Oppholdstimer 4-5 år.
- Leke- og uteareal.
Grunnskole:
Innsatsfaktorer:
- Årsverk av personell med godkjent utdanning.
- Årsverk av personell uten godkjent utdanning.
- Utgifter utenom undervisning.
Produkter:
- Korrigerlte grunnskolepoeng (multiplisert med antall elever).
- Nasjonale prøver 8. trinn (multiplisert med antall elever).
- Læringsmiljø (multiplisert med antall elever).
Pleie og omsorg:
Innsatsfaktorer:
- Årsverk av personell med relevant fagutdanning.
- Årsverk av personell uten relevant fagutdanning.
- Andre driftsutgifter enn lønnskostnader.
Produkter:
- Liggedøgn i institusjoner, langtid.
- Liggedøgn i institusjoner, korttid.
- Enerom i institusjon.
- Timer til hjemmesykepleie.
- Timer til praktisk bistand.
De viktigste produktmålet i grunnskolen er en indikator som fanger opp elevenes læringsutbytte. Utgangspunktet for denne indikatoren er såkalte grunnskolepoeng i vitnemålet fra 10. klasse. I denne sammenheng er det viktig å ta hensyn til at karakterene ikke bare påvirkes av den jobben skolene gjør, men også av elevenes familiebakgrunn. Norsk og internasjonal skoleforskning dokumenterer at elevprestasjonene påvirkes av foreldrenes utdanningsnivå, inntekt, sivil status, osv. Dersom karakterene ikke korrigeres for slike forhold, vil noen kommuner komme ufortjent godt ut mens andre kommer ufortjent dårlig ut. Det er tatt hensyn til dette ved å korrigere gjennomsnittlige grunnskolepoeng og resultater fra nasjonale prøver i kommunen for utdanningsnivå, inntekt, sivil status, arbeidsledighet, andel minoritetselever og andel elever som mottar spesialundervisning. I tillegg inkluderes en indikator for læringsmiljø, nærmere bestemt elevenes trivsel med lærerne.
Det benyttes data for 2014-2015, og dataene er i hovedsak hentet fra KOSTRA. De eneste unntakene er data for årsverk og læringsmiljø i grunnskolen, som er hentet fra Utdanningsdirektoratet, SFO, som er hentet fra GSI, og deler av dataene for pleie og omsorg, som er hentet fra IPLOS.
Produkter og innsatsfaktorer ikke uttømmende
Analysene baserer seg på 3-5 indikatorer på produksjonssiden av tjenestene og 3 indikatorer på innsatssiden for hvert av tjenesteområdene, se tabell 1. Forskjeller i resultatene skyldes altså forskjeller i de indikatorene som inngår. De kommunale tjenestene er komplekse, og det er mulig å skissere, men ikke beskrive fullt ut, tjenestene i de enkelte kommunene ved hjelp av dette. Særlig når det gjelder kvaliteten på tjenestene, har vi på mange områder lite statistikk. Man må blant annet være klar over at dersom en kommune eksempelvis øker antall ansatte med førskoleutdanning – alt annet likt - vil effektiviteten innenfor barnehage gå ned slik den måles her, uavhengig av om kvaliteten på tjenestene øker eller ikke.