Hopp til innhold

Dyr strøm førte til prisvekst i desember

Prisene steg 5,3 prosent i desember sammenliknet med i fjor. Økonom tror det kan få konsekvenser for både lønnsoppgjør og renteheving.

Strøm

Dyr strøm står bak mesteparten av prisveksten i desember

Foto: Tore Ellingseter / NRK

Mandag morgen publiserte SSB tall for Konsumprisindeksen (KPI) i desember. Tallene viser at prisene i desember er opp 0,7 prosent fra november.

KPI viser endringer i prisene på varer og tjenester som kjøpes av husholdninger, sammenlignet med et såkalt basisår.

– Den viktigste bidragsyteren til dette er fortsatt elektrisitetsprisene, selv om vi ser at Stortingets støtteordning har betydelig effekt på strømprisene for husholdningene.

Det sier seniorrådgiver Camilla Rochlenge i SSB.

Dyr strøm

Den dyre strømmen er den viktigste årsaken til den høye prisveksten.

Stortinget vedtok nylig å innføre en midlertidig ordning for å hjelpe folk med å betale de skyhøye strømregningene. Ordningen er tatt høyde for i beregningen av prisveksten. I beregningen behandles den som en reduksjon i de målte strømprisene.

– Fra desember 2020 til desember 2021 har prisene på elektrisitet inkludert nettleie mer enn doblet seg, og ble som i tidligere måneder den viktigste bidragsyteren til veksten på 12 måneder i KPI i desember, sier Rochlenge.

Randi Johannessen, seksjonssjef i SSB, er spent på hvordan de høye strømregningene påvirker forbruket vårt videre.

Randi Johannessen, SSB

Randi Johannessen, seksjonssjef i SSB

Foto: Per Kristian Lie Lowe

– Det kan være grunn til å tro at i et kortsiktig perspektiv vrir forbruket sitt litt, nå når man ser strømregningene fra desember som nå kommer inn. Men så er det jo sånn at vi under pandemien har spart en del, så mange sitter nok med den del oppsparte midler. Så hvordan det vil påvirke den totale økonomien er usikkert.

Høyere kjerneinflasjon

Også kjerneinflasjonen øker. For desember er kjerneinflasjonen opp 1,8 prosent. Det er en økning på 0,4 prosent fra november til desember 2021. Kjerneinflasjonen er justert for strømpriser og priser på drivstoff.

– Norges Bank styrer etter den. De har et mål om en inflasjon på 2 prosent på mellomlang sikt.

Det sier Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank.

Jullum forklarer at kjerneinflasjonen ikke tar med strømprisene fordi de varierer mye, og nesten utelukkende preges av tilbudssiden.

– Men nå er det jo en slags unntakssituasjon med de høye strømprisene og strømeksporten som knytter oss til et internasjonalt strømmarked, skyter Jullum inn.

Han er overrasket over prisveksten i desember, og mener den var høyere enn ventet.

Dyrere bensin og flypriser er andre viktige årsaker til veksten i desember i år sammenliknet med desember i fjor. Prisveksten ble dempet av nedgang i prisen på mat og alkoholfrie drikkevarer i samme periode.

Flere rentehevinger?

Norges Bank hevet i desember renten fra 0,25 til 0,5 prosent, etter at den ble satt til rekordlave null prosent da pandemien brøt ut.

Jullum varsler at de nye tallene på inflasjon i seg selv ikke gir grunnlag for flere enn tre rentehevinger i 2022 – men at det kan være et tegn på at det kan komme mer.

Frank Jullum, sjefsøkonom i Danske Bank.

Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank.

Foto: Danske Bank

– Tallene fra desember gir ikke grunnlag for å fremskynde noen renteheving – isolert sett. Men hvis dette var forvarselet om at inflasjonen var større enn man hadde trodd, må Norges Bank reagere raskere enn planlagt.

– Tallene i seg selv forandrer ikke bildet, men det kan komme fire rentehevinger istedenfor tre, dersom utviklingen fortsetter, sier Jullum.

Kan prege lønnsoppgjøret

Han er spent på hvordan de ferske inflasjonstallene vil prege det kommende lønnsoppgjøret.

– Det blir spennende å se. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund vil nok kreve kompensasjon for at alt blir dyrere. Samtidig har regjeringen kommet med støtteordninger, og tar dermed noe av støyten og demper effekten av inflasjonen.

– Det er skapt stor usikkerhet av et stramt arbeidsmarked. Samtidig kan arbeidstakersiden bruke den høye inflasjonen som argument for å kreve høyere lønn, avslutter Jullum.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ