Høyesterett konkluderte i dag med at Nokas-ranerne Metkel Betew og Kjell Alrich Schumann kan prøveløslates om kort tid, etter at de begge har sonet minstetiden på 10 år av forvaringsdommene sine.
- LES OGSÅ:
I tillegg får en 51 år gammel drammenser som forsøkte å drepe sin kone med en bilbombe slippe fri.
– En god dom
Professor ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo, Jo Stigen, sier til NRK at han synes Høyesterett har kommet med en god dom.
– Den viser at en som sitter på forvaring ikke skal sitte der lenger enn han er tilstrekkelig farlig, sier Stigen.
Stigen tror dommen vil inspirere andre som har sittet minstetiden på 10 år til å søke om å kunne slippe ut på prøve.
– Men det vil nok også bli en inspirasjon for dem som sitter i forvaring til å jobbe med seg selv for å bli mindre farlige, sier Stigen.
Ved en søknad om prøveløslatelse må påtalemyndigheten kunne bevise at det er nærliggende fare for at personen vil begå lignende alvorlige forbrytelser.
Betydning for Lommemannen
Avgjørelsen i Høyesterett kan få betydning for Lommemannens ønske om prøveløslatelse.
Erik Andersen har også har søkt om prøveløslatelse fra forvaring, og dommen er ventet innen få dager.
Rettspsykiaterne i Lommemannen-saken mener at det er liten sjanse for gjentakelse.
– Dette er ikke negativt for oss, da det foreligger en risikovurdering i vår sak og to sakkyndige har uttalt seg om det, sier Erik Andersens forsvarer Gunhild Lærum til NRK.
Aktor vil ikke uttale seg om hva dette betyr for avgjørelsen i Lommemannen-saken, før dommen foreligger.
NRK har også vært i kontakt med drapsdømte Viggo Kristiansens forsvarer Arvid Sjødin.
– Nei, han søker ikke løslatelse da han mener dommen han sitter på er uriktig. Han vil ikke bruke en slik nullitet til å søke prøveløslatelse. Da sitter han heller inne, skriver Sjødin i en tekstmelding til NRK.
– «Farlige» slipper tidligere ut
Høyesterettsdommen får også det paradoksale utfallet at en forvaringsdømt kan slippe ut tidligere enn en som er dømt til en ordinær fengselsstraff, sier statsadvokat Tormod Haugnes.
– Når man leser gjennom linjene ser man at det blir en oppgave for lovgiverne å ta fatt i denne problematikken, sier Haugnes til NRK.
Stigen medgir at dette kan være en svakhet ved systemet.
– Da får vi en situasjon hvor den som ansees som farligere enn den andre slipper ut tidligere. Men det er allerede foreslått å øke minstetiden for forvaring til 14 år for å balansere dette, sier Stigen.
Vil heve minstetiden
Leder i justiskomiteen på Stortinget Hadia Tajik (Ap) sier til NRK at hun er en av dem som ønsker at minstetiden for forvaringsdømte må økes.
– Vi ser i dag at de som dømmes til 21 års forvaring slipper ut på et tidligere tidspunkt enn de som er dømt til 21 års fengsel. Det kan være i strid med folks allmenne rettsoppfatning.
Tajik sier Arbeiderpartiet mener minstetiden for forvaring bør økes fra 10 til 14 år.
– Forvaringsinstituttet er ment for dem som utgjør en størst fare for samfunnet. Nettopp derfor kan det være i strid med folks rettsoppfattelse, når de slipper tidligere ut.
Tajik understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag og ikke om dagens avgjørelse.
