– Lange straffer har ført til en dobling av seksualdømte i fengslene

Over 600 innsatte, om lag 18 prosent av alle innsatte i norske fengsler, soner for seksuallovbrudd. Hovedforklaringen er ikke at flere dømmes, men lengre fengselsstraffer, ifølge Kriminalomsorgen.

– Det er en dobling i antall innsatte for seksuallovbrudd de siste ni årene, og det er primært straffutmålingen som forklarer økningen, sier forsker ved Kriminalomsorgens høgskole- og utdanningssenter, Ragnar Kristoffersen.

Ifølge ham viser gjennomsnittsberegninger at straffene for voldtekt og overgrep mot mindreårige har økt med 85 prosent de siste ti årene.

Flere unge dømmes for seksuallovbrudd

Flertallet som blir dømt for denne typen forbrytelser er menn over 30 år fra alle sosiale lag. Men også unge menn, tidlig i 20-årene, ser ut til å være en gruppe i vekst, ifølge Kristoffersen. Han tror dette kan tilskrives økningen innen internettrelaterte overgrep, som er den raskest voksende gruppen.

Økningen i straffenivået skyldes straffeskjerpelser vedtatt av Stortinget i 2010, og at overgrep mot mindreårige i større grad enn før blir definert som voldtekt.

Kristoffersen mener det er grunn til å stille spørsmål ved den kraftige økningen i utmålingen av straff.

– Jeg synes kanskje det er gått litt langt når man ser straffutmålingen i en del seksuallovbrudd som ligger mange år over gjennomsnittet for drapssaker. Det er interessant å registrere at ti domfelte som ble innsatt i fengsel i fjor, hadde lengre straffer enn gjennomsnittet for alle drapsdømte, det vil si mer enn ti års fengsel, sier han.

– En utfordring for kriminalomsorgen

Kåre Torgny Pettersen, professor i profesjonskunnskap om vold og overgrep, har tidligere jobbet som terapeut for seksualdømte i fengsel. De seksualdømte representerer en stor utfordring for kriminalomsorgen, mener han. Pettersen jobber ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Svært mange av de andre innsatte har vært utsatt for seksuelle overgrep.

Pettersen er kritisk til at personer som strever med livet sitt fordi de har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep som barn, må sone på samme avdeling som folk som har voldtatt små barn.

Han er også kritisk til lengre straffer, og mener det i større grad må satses på forebygging.

– Mulighetene for å ringe og be om hjelp er veldig liten, sier Pettersen.

Mangelfullt behandlingstilbud

– Det er mangler i den helhetlige behandlingstjenesten når det gjelder forebygging, konstaterer seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Martin Sjøly.

Direktoratet har nylig sendt på høring et forslag om et lavterskeltilbud hvor det skal gå an å søke hjelp anonymt.

– Helsedirektoratet har utredet ulike modeller for et helhetlig anonymt behandlingstilbud til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep. Det vurderes en mulighet der folk kan ta direkte kontakt med spesialisthelsetjenesten, og det betyr at det ikke er nødvendig med henvisning fra fastlegen, sier Sjøly.

Høringsfristen er 15. mai og Helsedirektoratet vil oversende endelig konseptutredning til Helse- og omsorgsdepartementet i begynnelsen av juni 2019.