DNB vil overta Sbanken: Ikke gitt at det finnes en mulig løsning

Det er langt fra sikkert at det finnes noen løsning som gjør at Konkurransetilsynet vil godta DNBs oppkjøp av Sbanken.

DNB

DNB har foreløpig fått rødt lys av Konkurransetilsynet når det gjelder en fusjon med Sbanken. DNB er landets største aktør innen markedet for salg av verdipapirfond. Også Sbanken har en sterk posisjon i dette markedet.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB s

Konkurransetilsynet har varslet at det vurderer å forby DNBs planer om å fusjonere med Sbanken, fordi bankene samlet vil få en for sterk posisjon i markedet for kjøp og salg av verdipapirfond.

I flere medier, blant annet i DN og E24, har utskillelse og et eventuelt salg av hele eller deler av fondsdelen i Sbanken blitt trukket frem som en mulig løsning på tilsynets bekymringer.

Sbanken

DNBs ambisjon om å ta over Sbanken har ført til sjeldent mange henvendelser til Konkurransetilsynet fra privatpersoner som er kritisk til fusjonen.

Foto: Erik Johansen / NTB

Et eventuelt forslag om å selge ut fondsdelen må komme fra selskapene, som et såkalt avhjelpende tiltak. Det er imidlertid et åpent spørsmål om et slikt initiativ vil være tilstrekkelig til at tilsynet snur.

– Det er ingen automatikk i at det er mulig å komme i mål med avhjelpende tiltak i slike saker. Det er det ikke, sier Gjermund Nese, avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet.

Alle kunder i Sbanken kan på en enkel måte kjøpe og selge verdipapirfond på mobilen eller i nettbanken. Banken har et langt større fondstilbud enn de fleste og en teknisk løsning som andre kan misunne dem. Det er nettopp fondsdelen av Sbanken som tilsynet mener er problematisk.

DNB har tilsynelatende sikret seg full kontroll over Sbanken, og har skaffet seg aksepter for mer enn 90 prosent av aksjene. Men det største hinderet gjenstår. For hvis ikke konkurransemyndighetene snur, blir det ikke noe av fusjonen.

Tilsynets analyser viser at begge bankene vokser sterkt i fondssparemarkedet, de konkurrerer sterkt mot hverandre samt at Sbanken har en såkalt pådriverrolle i markedet.

Bankene må innen 16 september finne feil i tilsynets saksbehandling eller å komme med overbevisende argumenter eller andre forslag, som gjør at tilsynet endrer mening. De kan også velge å argumentere mot varselet, og be Konkurranseklagenemnda avgjøre saken.

I praksis foregår saksbehandlingen skriftlig mellom tilsynet og bankenes representanter, som er eksperter på konkurranserett i advokatfirmaene Thommesen og Bahr.

Flere skjær i sjøen

Selv om det skulle være mulig i praksis å skille ut fondsdelen i Sbanken, samt at DNB skulle se seg tjent med å selge den, er det likevel ikke sikkert at tilsynet vil godkjenne det.

Det sier avdelingsdirektør Gjermund Nese i tilsynet, som uttaler seg på generelt grunnlag.

– For det første må det gå an å skille ut den delen som vi anser som problematisk. Deretter vil det være veldig viktig hvem som eventuelt skal overta denne delen. Det må være en aktør som kan erstatte den konkurransekraften som ellers ville gått tapt i markedet. Det er helt avgjørende at det er en aktør som kan gjøre det, sier han.

I flere saker de senere årene har selskaper som har ønsket å fusjonere forsøkt seg med såkalte avhjelpende tiltak etter varsel fra tilsynet – uten at det har ført frem.

Blant eksemplene er Bonnier som fikk nei til å kjøpe Strawberry publishing, og selskapet Torghatten, som fikk nei til å overta Fjord1.

Professor Frode Steen ved Norges Handelshøyskole er ekspert på konkurranseøkonomi. Han forstår ikke hvordan fondsdelen i Sbanken eventuelt skal skilles ut.

– Henger sammen med resten

– Det som er vanskelig med fondssparing er at det henger sammen med resten av aktiviteten til banken. Kundene kan velge om de vil sette pengene i banken, på høyrente eller i fond, så jeg ser ikke helt lett hvordan de skal gjøre dette. Da må man i så fall tilby fondssparing på en annen måte, sier han.

Kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen Lewin i DNB sier at banken nå bruker tid til å sette seg inn i varselet fra Konkurransetilsynet.

– Nå skal vi se på hvilke deler av fondssalget som tilsynet er mest opptatt av, og så må vi forstå det før vi kan begynne å jobbe med eventuelle løsninger, sier hun.

En mulighet for bankene er å argumentere mot tilsynets vedtak, og klage det inn til Konkurranseklagenemnda. Det sier professor Erling Hjelmeng ved UIO.

Han har skrevet et notat for partene om en del av konkurranseanalysen i saken, og uttaler seg på generelt grunnlag.

– Avhengig av hvor overbevisende tilsynets argumenter er, vil en mulighet også være å argumentere mot et inngrep, og så heller ta saken til Konkurranseklagenemnda, sier Hjelmeng.

Han sier at nemnda imidlertid har hatt en tendens til å opprettholde tilsynets vedtak i fusjonssaker, og viser til avgjørelsen i saken der Schibsted ønsket å fusjonere med Nettbil.

I mai i år ga Konkurranseklagenemnda medhold til Konkurransetilsynet i vedtaket om å forby foretakssammenslutningen mellom de to selskapene.

SISTE NYTT

Siste meldinger