Disse grafene går viralt: Hva skjer med havet?

En rød linje på en graf har fanget manges oppmerksomhet på sosiale medier de siste dagene.

Linjen, som viser temperaturene i havoverflaten i Nord-Atlanterhavet, peker rett oppover.

Den viser at havområdet var nesten 1,09 grader celsius over gjennomsnittet – på en skala som dateres tilbake til 1982, det tidligste året med sammenlignbare data.

– Jeg har arbeidet med dette i lang tid, men jeg tenkte: «Å Gud, se på dette. Hva er det som skjer nå?»

Det sier Eliot Jacobsen, en pensjonert matteprofessor, til Los Angeles Times. Han har laget grafen ved hjelp av data fra Institutt for klimaendringer ved Universitetet i Maine.

Dataene er riktige og basert på satellittmålinger som har stor nøyaktighet, bekrefter Tore Furevik, professor i klimadynamikk ved Universitetet i Bergen.

Atlanterhavsbassenget opplever en unormal varme, og det både bekrefter og skremmer, sier han.

– I og med at vi aldri tidligere har sett så store temperatur- og sjøisavvik fra normalen, er det selvsagt høyst unormalt. Og selv om vi kunne forvente nye rekorder i år, er det mange som er overrasket og bekymret over hvor store disse nye rekordene er blitt, sier Furevik.

– Kunne dette skjedd uten menneskeskapte klimaendringer?

– Nei, det ville ikke vært mulig å få så store avvik fra normalen uten de menneskeskapte klimaendringene, sier han.

Tre grunner

Den tidlige ankomsten til El Niño er bare delvis skyldig i at den røde linjen peker rett opp.

Professor Tore Furevik lister opp tre årsaker:

Menneskeskapte klimaendringer

Våre utslipp av klimagasser fører til en stadig kraftigere drivhuseffekt, og dette øker den globale gjennomsnittstemperaturen med ca. 0,2 grader celsius per tiår.

El Niño-situasjon

De siste tre årene har den globale oppvarmingen blitt «bremset» av at det har vært unormalt kaldt i Stillehavet. Dette kalles for La Niña. Allerede i høst viste klimamodellene at den kalde La Niña nå erstattes av en unormalt varm periode i Stillehavet, en såkalt El Niño-situasjon, og det bidrar til å «akselerere» de menneskeskapte klimaendringene.

Unormale havstrømmer

Tilfeldige variasjoner i været, det vil si hvor det er høytrykk og lavtrykk, hvor det er nordavind og hvor det er sønnavind, hvor det er sterkere eller svakere havstrømmer enn normalt, vil også påvirke overflatetemperaturene i havet. Ser en nøyere på figurene, ser en at det er mye variasjoner over dager, uker, og måneder. Det er grunn til å tro at også dette har bidratt til de store utslagene vi har sett de siste ukene.

Grafen som er delt av Jacobsen på Twitter viser tall for avvik fra normalen. Det vil si at den viser hvor mye varmere havet er i 2023 sammenlignet med et normalår.

Men også i grafen under som viser temperaturer dag for dag, gjør 2023 et byks opp fra alle andre år som er målt.

Vulkanutbrudd

Daniel Swain, en klimaforsker ved University of California Los Angeles, sier at en annen potensiell faktor kan være det nylige utbruddet av en undersjøisk vulkan i Tonga.

– Vi har nå et naturlig vulkanutbrudd som sannsynligvis resulterer i svært kortsiktig global oppvarming. Det kommer på toppen av den menneskeskapte oppvarmingen vi allerede ser. Dette kan være en del av grunnen til økningen akkurat nå i noen globale hav- og atmosfæriske temperaturer, tror Daniel Swain.

Enorme konsekvenser

– Hvilken skade kan disse høye temperaturene gjøre i havet?

– Høye temperaturer i havet kan gjøre enormt stor skade på livet i havet. Fiskearter forsvinner, tropiske korallrev dør ut, og store områder kan få oksygenmangel, sier Furevik.

– Hva betyr dette for havisen?

– Varmere hav bidrar til at havisen smelter raskere. Og dette har en forsterkende effekt, siden mindre is betyr at mindre sollys blir reflektert (havet er mye mørkere enn isen), og det gir ytterligere oppvarming.

– Varmere vann bidrar også til at isbreer som når ut til havet, f.eks. på Grønland og i Antarktis, smelter raskere og det er med å forsterke problemet med global havstigning, sier Furevik.