Dette vil partiene gjøre med de høye strømprisene

Strømprisene har vært rekordhøye. Selv om regn i Sør-Norge nå hjelper, kan en kald vinter gjøre det verre.

Strømprisen varierer ut fra hvor du bor. I forrige uke var den gjennomsnittlige strømprisen sør i Norge over 1 kr/kWh, mens Nord-Norge lå på 51 øre/kWh i snitt, viser NVEs ukentlige oversikt.

I samme uke i fjor var den gjennomsnittlige strømprisen i Norge 4,7 øre/kWh.

• Vil du vite mer om hvorfor strømprisene er så høye nå? Les denne: Derfor er det ko-ko strømpriser nå

Sommeren 2021 var i likhet med strømprisene preget av geografiske variasjoner. Nord-Norge hadde en kald, og relativt våt sommer. Østlandet derimot, hadde en varm og tørr sommer.

NRK har stilt partiene på Stortinget to konkrete spørsmål for å få en oversikt over hva de ønsker å gjøre med de veldig høye strømprisene og lette byrden for dem som rammes hardest av dem. Både på kort og lang sikt.

Her er partienes løsninger

Dette er spørsmålene:

1. Hvilke tiltak ønsker dere på kort sikt for å lette byrden for dem som blir hardest rammet av høye strømpriser?

2. Hvilke tiltak ønsker dere på lang sikt for å sørge for at strømprisene ikke øker så kraftig, eventuelt ikke rammer så hardt?

Ap

Ved Espen Barth Eide, klimapolitisk talsperson:

1. På kort sikt tenker vi først og fremst i retning av økt bostøtte til folk som er særlig rammet når prisen er spesielt høy.

Dessuten har vi fremmet forslag om å styrke forbrukerrettighetene til strømkundene, slik at det blir lettere å forstå hva slags avtale man inngår med leverandøren, og lettere å sammenligne dem.

Vi har også til vurdering andre tiltak, for eksempel knyttet til tilpasninger av elavgiften, men det er et relativt upresist virkemiddel.

2. På noe lengre sikt er det viktigste svaret å bygge ut mer kraftproduksjon og bedre nett, slik at vi både får nok kraft og at kraften kommer dit den trengs, ikke minst i lys av at stadig mer elektrifiseres. Her har vi signalisert at vi ønsker et skikkelig «krafttak» for kraft og industri.

Høyre

Ved stortingspolitiker Lene Westgaard-Halle:

1. Høyre har i regjering utvidet det viktigste virkemiddelet vi har for å løse økonomiske problemer knyttet til strømutgifter, bostøtten. I tillegg til en permanent økning har vi i år støttet en ekstra bevilling i 2021 på 260 millioner kroner for å kompensere for de høye strømprisene, nettopp for å ha muligheten til å hjelpe de som trenger det mest. Fremover har vi også satt ned et utvalg som skal gjennomgå bostøtten, slik at den kan justeres for høye strømpriser og eventuelle andre ting den ikke fanger opp i dag.

2. Fremover må vi jobbe med å styrke produksjonen av strøm i Norge, vi skal oppgradere vannkraftverkene våre og bygge vindkraft til havs. Økt produksjon av energi vil bidra til å holde prisene nede. Samtidig er vi tjent med at forbrukere og bedrifter har et smartere strømforbruk, derfor vil vi bidra til økt energieffektivisering for den enkelte og bedrifter.

Vi mangler ikke i dag strøm, vi mangler å få strømmen ut der den forbrukes, fordi vi har et for dårlig strømnett. Fremover må vi se på nettleiestrukturen i Norge. Om flere nettleieselskaper slår seg sammen, vet vi av erfaring at nettleien til oss forbrukere blir redusert, uten at det går på bekostning av kvaliteten på nettet. Derfor vil vi fremover også se nærmere på dette.

Frp

Ved nestleder Ketil Solvik-Olsen:

1. Frp vil gjøre følgende:

• Fjerne hele elavgiften.
• Fjerne MVA. på strømforbruk.
• Øke bostøtten i perioder med høy strømpris slik som vi opplever nå.
• Innføre elavgift på strøm som eksporteres ut av landet. Dette vil redusere eksporten, øke krafttilbudet i Norge og redusere strømprisen. Inntektene skal gå tilbake til husholdningene i form av lavere strømpris.
• Avbyråkratisere og forenkle strømmarkedet slik at det blir lettere for strømkunder å orientere seg i markedet.

2. Norsk kraft bør komme industrien og husholdningene våre til gode, og bør ikke brukes som en del av klimapolitikken til andre land. I tillegg er vi motstandere av å kaste bort store deler av kraftoverskuddet vårt på å elektrifisere norske oljeplattformer. Derfor vil Frp gjøre følgende for å sikre lav strømpris på sikt:

• Gjennomføre en storsatsing på norske vannkraftverk for å øke vår fornybare kraftproduksjon. Frp vil endre skattesystemet og gjennomgå vernede vassdrag med et klart og tydelig mål om økt produksjon av vannkraft til gode for norske strømkunder.
• Øke eksporten av gass.
• Si nei til nye utenlandskabler som presser opp norske kraftpriser.
• Ikke sløse vekk dyrebar strøm på å elektrifisere sokkelen, slik blant annet Ap, Sp og SV vil.

Sp

Ved stortingsrepresentant Ole André Myhrvold:

1. Senterpartiet vil at vi skal ha en lavest mulig strømpris. Vi kan ikke ha så høye strømpriser at det går utover norsk industri og vanlige forbrukere.

NRK har bedt Sp spesifisere hva som er tiltaket under punkt 1, men har ikke mottatt svar.

2. Vi vil ha nasjonal kontroll over norsk energipolitikk. Det innebærer blant annet å si nei til nye utenlandskabler.

SV

Ved Lars Haltbrekken, energi- og miljøpolitisk talsperson:

1. Vi må sørge for at det ikke er de med dårligst råd som nå blir skadelidende av de høye strømprisene. Derfor må bostøtten økes og flere må få mulighet til å få bostøtte.

Kraftselskapene tjener nå mye penger og vi må se på muligheten av å ta ut større utbytte og bruke til offentlig velferd for å redusere også andre utgifter folk har, som SFO og barnehage.

2. Vi må sette i verk tiltak som gir folk muligheten til å redusere sitt strømforbruk gjennom å etterisolere leilighetene og husene, installere solcelleanlegg, varmepumper og andre enøk tiltak.

Vi må sørge for at enøktiltak ikke bare blir for de med god råd. Derfor må det settes i gang egne program i Enova rettet inn mot familier og mennesker med dårlig råd.

Venstre

Ved stortingsrepresentant Ola Elvestuen:

1. På kort sikt vil vi øke bostøtten for å avlaste økonomien til de som sliter mest med de høye strømprisene.

2. På lang sikt er det viktig for Venstre å sikre et stabilt og effektivt nett som bringer kraften til dem som trenger den, sikrer forsyningssikkerhet og knytter oss sammen med det europeiske kraftmarkedet.

Vi må fortsette å satse på fornybar energi, spesielt forbedre rammevilkårene for solkraft og øke støtten til energisparing i husholdninger. Vi er villig til å vurdere endringer i avgiftene, men det må sees i sammenheng med målet om energieffektivisering og økt CO₂-avgift.

KrF

Ved Tore Storehaug, finanspolitisk talsperson:

1. Vi er åpne for å øke bostøtta dersom det er nødvendig.

2. Gode støtteordninger til enøktiltak, forbedring av vannkraftanleggene gjennom kontantstrømsskattlegging som frigir kapital for selskapene, og fortsatt samarbeid med våre naboland så vi kan importere billigere strøm fra dem.

MDG

Ved nestleder Kriss Rokkan Iversen:

1. MDG vil legge strømregningen inn i Husbankens bostøtteordning og samtidig øke rammen for hvor mye som kan gis til den enkelte, slik at de med høye boutgifter og lav inntekt kan få hjelp til å dekke de høye strømregningene som kommer nå.

Studenter har ikke krav på bostøtte i dag. Vi vil derfor foreslå en pott som studenter med høy strømregning kan søke på.

2. Nordmenn bør få tilgang på flere støtteordninger som motiverer til å spare på strømmen og investere i privat strømproduksjon gjennom solceller. MDG vil derfor vurdere flere tiltak for å gjøre dette lettere. Vi har et kjempepotensial for å spare strøm i Norge, men Enovas løsninger er ikke nok. De greier i dag ikke å bruke opp pengene som er satt av for å hjelpe deg og meg til å energieffektivisere. Enovas ordninger må derfor sees nærmere på.

Vi må gjøre det lettere å få støtte – og støtten må være stor nok. MDG mener at det mest effektive vil være å endre hele ordningen slik at folk får trukket fra på skatten det de bruker på å investere i energieffektiviseringstiltak.

Det er generelt bra for husholdninger – uansett inntekt – at vi deler på strømmen i Europa. Det vil forebygge voldsomme svingninger i strømprisen for norske og europeiske studenter, familier og pensjonister.

Vi må omfordele skattetrykket kraftig – slik at de med dårligst råd får kraftig nedjustert skatt, og de med best råd bidrar mer.

Rødt

Ved leder Bjørnar Moxnes:

1. På kort sikt må vi sørge for en varig styrking av det sosiale sikkerhetsnettet. Sosialstønaden må opp, dagpengeordningene må økes varig, og det samme må bostøtteordningen. Bostøtta må utvides så den omfavner flere. Dette har vi dekning for i vårt budsjett.

Vi vil stanse den nye kabelen til England som åpnes i morgen midlertidig, for å sikre at det ikke fører til et ytterligere prishopp. Regjeringen må instruere Statnett om å stanse eksporten gjennom kabelen med henvisning til at vi har svært lav fyllingsrad i magasinene våre og at viktige samfunnsmessige forhold er truet.

Vi støtter tiltak som ekstra bostøtte, men det er en løsning som ikke treffer alle som trenger det. Vi har også sett at det tidligere har ført til avkorting i andre ytelser, som gjør at de som trenger det aller mest ikke får noe støtte med dette tiltaket.

2. På lang sikt vil vi innføre et toprissystem for strøm, som gjør at det er rimelig med strømmen man trenger for et vanlig forbruk, mens luksusforbruk som til for eksempel å ha oppvarmet badebasseng eller innkjørsel på hytta hele året, koster mer.

I dette systemet kan man for eksempel se på nettleie, elavgift og moms for å differensiere mellom basis- og luksusforbruk.

Vi vil si nei til kabelen North Connect og gjøre det mulig å strupe bruken av de nye utenlandskablene som i realiteten ikke sikrer forsyningen vår, men bare eksporterer strøm samtidig som høye strømpriser importeres.

Vi vil gjøre det enklere og billigere å gjennomføre enøktiltak, sånn at også folk som leier kan få isolert boligen sin eller gjøre andre tiltak.

Se Debatten om strakstiltak her

Se Debatten om strømkabelen til Storbritannia her