Dette er KrFs dilemma

Sliter du med å forstå hvorfor det er så avgjørende hvilken side det lille sentrumspartiet KrF velger i politikken? Her er 8 spørsmål og svar som kan være til hjelp.

Ropstad, Hareide og Bollestad

DILEMMA: KrF må velge om de skal gå inn i Solberg-regjeringen, sondere med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Å fortsette som i dag virker ikke å være et alternativ.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

1. Hva slags parti er egentlig KrF?

KrF bygger sin politikk på en kristendemokratisk ideologi. Ved valget i 2017 fikk partiet 4,2 prosent oppslutning, åtte stortingsmandater og tidenes aller dårligste valgresultat.

Hilmar Rommetvedt

Hilmar Rommetvedt, UiS-professor, statsviter og forskningsleder ved Iris (Norce).

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

På høyre-venstre skalaen ligger Kristelig Folkeparti i sentrum.

– KrF-velgerne plasserer seg spredt utover høyre-venstre-dimensjonen – den kommer i andre rekke for velgerne. De fanger opp kristne velgere over hele spekteret. Det er et bredt spekter også i ledelsen, forklarer Hilmar Rommetvedt, UiS-professor, statsviter og forskningsleder ved Iris (Norce).

Mens de andre sentrumspartiene Venstre og Senterpartiet har valgt hver sin politiske fløy, står nå KrF igjen alene. Men som et såkalt vippeparti har de også mye makt.

2. Hvorfor vil KrF være i regjering?

På landsstyremøtet fredag sa partileder Hareide at partiet nå bør søke regjeringsmakt.

Men hva er egentlig fordelene med å være i regjering, og hvorfor nå?

Bollestad og Ropstad

VIL INN I SOLBERG-REGJERINGEN: Nestlederne Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad ønsker at partiet skal gå inn i regjeringen Solberg.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– KrFs vippeposisjon skulle man i utgangspunktet tro ga mye makt. Men partiet har aldri fått fred rundt hvilken side de velger, sier Rommetvedt.

Han forklarer at å sitte i regjering gir politiske påvirkningsmuligheter på en helt annen måte, enn å sitte utenfor. Utenfor regjering mener han ikke KrF har lyktes i å vise at de har fått gjennomslag.

– Det virker som om mange har kommet til et punkt der de mener partiet må treffe et valg, som man ikke har truffet tidligere, sier Rommetvedt.

3. Hvorfor kan KrF avgjøre hvem som blir statsminister?

Kristelig Folkeparti fikk etter stortingsvalget en oppslutning på 4,2 prosent, og kom med det så vidt over Stortingets sperregrense. Partiet har åtte mandater og bidrar til å sikre Solberg-regjeringens flertall i Stortinget.

Borgerlige samtaler
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Om partiet velger å følge Hareides råd, vil Erna Solbergs regjering miste flertallsstøtten i Stortinget. Det betyr at Solberg må gå av som statsminister.

– Med en vektstang i likevekt utgjør KrF de få grammene som skal til for å få det til å vippe den ene eller andre veien. Det er potensielt en veldig gunstig situasjon, men også krevende å leve med uvissheten, forklarer Rommetvedt.

4. Hvorfor sier mange at «partiet er splittet»?

KrF har selv skissert tre alternativer: Bli værende i opposisjon, gå inn i Solberg-regjeringen eller danne regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, uten SV.

Partileder Knut Arild Hareide vil sondere om regjeringsmakt med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mens KrFs to nestledere Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad vil snakke med høyresiden om å danne regjering.

I partiet, som tradisjonelt ikke følger høyre-venstre-skillelinjene, virker det også som om fylkesledere og lokallagsledere på Sør-Vestlandet er mer høyreorienterte enn partilederen.

– Hva folk i partiet mener går på kryss og tvers av fylker og landsdeler de tilhører. Hareide er tross alt vestlending. Samtidig virker den sentrale eliten i partiet å ha mer liberale verdier enn deler av grasrota, sier Rommetvedt.

5. Hvorfor sier noen at Hareide må gå av?

På landsstyremøtet ga Hareide sitt råd til partiet. Men hvis partiet vender seg andre veien, kan det bli vanskelig for ham å bli sittende, sier Rommetvedt.

KrFs partileder Knut Arild Hareide

UTFORDRERE: Nestlederne Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad er begge uenige med Hareide i at en flørt med Senterpartiet og Venstre er lurt.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Det kan bli vanskelig å være partiets fremste talsmann, om KrF ikke følger rådet hans.

– Det er også åpenbart kompetente lederkandidater i nestlederne hans, sier Rommetvedt og peker på Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad.

6. Hva er greia med KrF og Frp? Hvorfor vil ikke KrF i regjering med dem?

KrF har i flere år hatt store kvaler med å gå i regjering med Frp, noe Hareide gjentok under talen fredag. Før valget i 2017 lovet han velgerne at partiet ikke skulle i noen Frp-regjering.

Det er Frp sin historie, sosiale profil, innvandringspolitikk og u-hjelpspolitikk som er det mest problematisk for KrF, forklarer Rommetvedt.

– Noen mener Frp er en blek kopi av Sverigedemokraterna. Forholdet var mer betent med Carl I. Hagen, men å gå i regjering med et parti man føler stor avstand til er ikke helt enkelt, sier Rommetvedt.

Innvandrings- og integreringsministeren mener Knut Arild Hareide (KrF) sleiker imamer opp etter ryggen.

Innvandrings- og integreringsministeren mener Knut Arild Hareide (KrF) sleiker imamer opp etter ryggen.

7. Hva har SV med alt dette å gjøre? Og hvorfor vil ikke Hareide i regjering med dem?

SV er ikke ønsket som en del av regjeringen, fra Hareides side, men trengs for å få flertall. SV vil da fort kunne komme i en svært lignende posisjon som den KrF er i nå, eller i regjering.

For heller ikke forholdet med SV er uproblematisk for mange KrFere.

Audun Lysbakken på Landsstyremøte
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Jeg tror det vil være tungt for mange i KrF å havne i regjering med SV. Det er et sekulært parti, som er motstander av en del kristne ting, sier Rommetvedt.

Partiets kvaler med å samarbeide med både Frp og SV mener han avspeiler at politiske avstander er viktig i norsk politikk.

– Dette går i hjertet og sjelen til politikerne. Det betyr at politikken betyr mer enn posisjonene. I et parti som KrF der sakene kobles til den religiøse dimensjonen, gjør det ting vanskelig.

8. Hva skjer videre nå?

2. november skal partiet bestemme om de skal velge mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet eller Høyre, Venstre og Frp på et ekstraordinært landsmøte.

Frem til avstemningen kommer det til å være prosesser i alle fylkeslagene, og nye fylkesårsmøter.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger