Eitt år er lang tid i politikken.
13. september 2021 var det ingen tvil. Folket ville bytte ut Erna Solbergs blåe fleirtal med noko anna. Dei raude og grøne partia fekk 100 av dei 169 mandata på Stortinget. Ein knusande siger.
Men vinden snudde. Etter at Arbeidarpartiet og Senterpartiet danna regjering, mista dei raskt støtte.
Og avstanden berre aukar
For Høgre har halde fram med å vekse. Dei er det partiet som går mest fram denne månaden også, sjølv om endringa er innanfor feilmarginen.
Dersom Arbeidarpartiet og Senterpartiet var eitt parti, ville dei vore langt mindre enn Høgre er no, viser septembermålinga som Norstat har gjort for NRK og Aftenposten.
Sjølv om regjeringspartia faktisk går nokre desimalar fram frå august, så har blå sides forsprang ikkje vore større i denne stortingsperioden enn det er no.
Høgre-hygge
Dermed er det duka for Høgre-leiar Erna Solbergs bergenske signaturkommentar:
– Det er hyggeleg!
Det har faktisk ikkje vore så hyggeleg på over ni år. Mai 2013 var sist gong Høgre var større i ei NRK-måling. Det var før Solberg i det heile tatt hadde vore statsminister i landet. No trur ho mange ønskjer seg blå regjering.
– Når vi går så mykje fram er det nok også fordi folk meiner vi prioriterte riktigare i regjering.
Til dagens regjering har ho følgande dom:
– Eg trur kanskje ein opplever at regjeringa har litt feil fokus i enkelte saker. Slik som fritt behandlingsvalg og endringar i skulen. Men på toppen av det er jo straumsaka den store saka. Eg trur mange er redd for privatøkonomien sin framover.
– Men det er jo ikkje så stor forskjell på Høgre og Ap i kraftpolitikken?
– Ein forskjell er at vi har vore tydeleg på at vi må gje straumstøtte til dei små og mellomstore bedriftene. Når vi møter konsekvensane av ein krig i Europa kan vi ikkje seie at dei skal betale rekninga. Då må vi ha eit spleiselag.
Veljarane peikar på straumen
Veljarar NRK treff på Strandtorget på Lillehammer tysdag, peikar på krig og straumkrise som forklaringar på det politiske bildet.
Vi spurde dei kvifor dei trur regjeringspartia Arbeidarpartiet og Senterpartiet gjer det så dårleg.
Ville flytta inn i regjeringskontora
Omgjort til stortingsrepresentantar ser ein kor enorme endringane er på det året som har gått sidan valet.
Mandatfordeling septembermåling
Raudt
Sosialistisk vensterparti
Arbeidarpartiet
Senterpartiet
Miljøpartiet Dei Grøne
Kristeleg Folkeparti
Venstre
Høgre
Framstegspartiet
Andre
Slik partilandskapet ser ut no, er det ikkje ein gong noko problem for høgresida at KrF slit under sperregrensa på fire prosent - den som er avgjerande for å få inn mange representantar.
Høgre, Frp og Venstre ville åleine fått 90 representantar om dette var eit val. På Stortinget trengst 85 for å få fleirtal.
Det er inga gladmelding for statsminister Jonas Gahr Støre.
NRK møter han på besøk hos IT-bedrifta Ikomm på Lillehammer.
– Kvifor går det så dårleg med Ap og Sp?
– Eg trur det heng saman med at vi sit i regjering. Då vi gjekk til val var det ei heilt anna tid. Det var ikkje krig i Europa. Det var inga djup europeisk kraftkrise. Det var ikkje inflasjon i verda på dette nivået.
Han trøstar seg med at han ikkje er åleine.
– Dei låge tala stadfestar det vi ser i Europa no. Regjeringar som står i krisa med høge straumprisar, inflasjon og vanskelege levekår, har det tøft på meiningsmålingane. For det finst inga løysing som fiksar dette på kort sikt.
Han meiner regjeringa har eit dilemma overfor veljarane.
– Vi kan ikkje berre kaste pengar på dette, det vil vere veldig skadeleg for økonomien. Det må vi vere tydelege på, og det er nok litt vanskeleg å svelgje for mange.
Men han trur det finst ein veg til å vinne meir tillit frå folket.
– Vi må gjere det som er riktig no. Trygg økonomisk styring og ta vare på dei mest sårbare slik at vi kjem oss gjennom denne krisa.