Hvordan ta vare på et demokrati

For at demokratiet skal fungere optimalt kreves:

At vi faktisk tør å ytre oss.

At vi aktivt deltar i samfunnet.

At vi bruker stemmeretten vår.

– Å gjøre demokrati i praksis, er å bry seg om noe som er viktig for deg selv, men som samtidig er større enn deg selv, forteller Dina von Heimburg, førsteamanuensis ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU.

Demokrati starter derfor ofte der vi lever hverdagslivene våre, forklarer hun.

Her er noen ting du kan gjøre for at demokratiet vårt skal fungere optimalt.

Bidra til en åpen debatt og bred ytringsfrihet

Mer enn 40 prosent av unge mellom 19 og 39 år er redde for å si det de mener i frykt for reaksjoner fra andre, viser en undersøkelse NRK har gjort tidligere i år.

Dette er farlig for demokratiet. Og det er opp til hver enkelt av oss å endre på dette.

– Man må anerkjenne at folk har ulike meninger, man må være nysgjerrig, forteller Von Heimburg.

– Man kan bli klokere sammen ved at man er nysgjerrig på andre standpunkt, andre løsninger og holdninger.

Hun mener vi må være mer empatiske og mer nysgjerrige.

Vi har en tendens til å snakke mest med de som er like oss selv, i ekkokammere.

Og når vi snakker med folk vi er uenige med så blir det gjerne bare krangel.

– Man må lytte for å forstå og ikke lytte for svare, anbefaler hun.

– Et velfungerende demokrati er et demokrati med åpen debatt, forteller Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi, strategi og statsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

– Og det må vi jobbe for. Å holde debatten åpen, forteller han.

Thorsen forklarer at det er mange temaer som kan være følsomme. Som hvordan man skal se på innvandring, eller debatten om kjønnsmangfold.

– Det er ikke gitt at ytringsfriheten er spesielt vid, og det er ikke gitt at debatten er spesielt åpen i et demokrati, forteller han.

Hvordan man reagerer når man hører meninger man ikke er enige i kan ha mye å si for om vi får en åpen debatt eller ikke.

Dersom man blir møtt med sanksjoner, trusler eller lignende vil man kanskje slutte helt å ytre seg.

– Det handler om at man bør prøve å begrense ytringer som gjør at andre kvier seg for å delta i debatten, forteller han.

Hvis ytringer blir møtt med trusler, vold eller harselering kan det påvirke hva som kommer frem i samfunnsdebatten.

– Det er en kamp med oss selv for å jobbe for at så mange som mulig kan komme til orde og ikke blir ekskludert.

Et sånt debattklima kan også gjøre at mange velger å ikke bli politikere, eller engasjere seg i politikken.

Dette er farlig for demokratiet.

– Det er en stor fare i vår tid at unge politikere blir møtt i kommentarfelt og på sosiale medier på en måte som gjør at det kan bli for mye for mange, og mange avbryter sitt politiske engasjement fordi det ikke er verdt alt ubehaget, forklarer Thorsen.

– Dette er potensielt et ganske stort problem for demokratiet. At folk kvier seg for å delta. Man kan begynne i hverdagen. Når man diskuterer politiske spørsmål blant venner og i familien rundt middagsbordet.

Thorsens tips er som følger.

1. Ikke godta at noen skal bestemme over andre hva de skal mene.

2. Ikke godta at det bare er noen synspunkter som er gode.

3. Ikke sitt stille når noen andre blir stille fordi de synes det er ubehagelig.

4. Behandle hverandre med alminnelig folkeskikk.

5. Vær tydelig på hva du mener, men la andre slippe til.

Husk å stemme, om du så stemmer blankt

– Det vakre med demokratiet som styringsform er at det i teorien er like mye makt i hver stemme, forklarer Von Heimburg.

– Det er summen av stemmer som velger hvem som har mest makt til å fatte beslutninger på vegne av fellesskapet i et representativt demokrati som vårt. Men i praksis er det ikke like enkelt, forteller hun.

– Det er mange drivere, også private og kommersielle, som påvirker både partiene, prosessen og folkestemmen. Dessuten er politisk engasjement og bruk av stemmerett svært sosialt skjevdelt, forklarer hun.

Det er flere grupper i samfunnet som bruker stemmeretten sin i langt mindre grad enn andre. Blant annet unge.

Mange unge NRK har snakket med sier at politikk ikke angår dem. Det viser også tallene fra Statistisk sentralbyrå ved forrige kommunevalg.

Kun 47 prosent av andregangsvelgerne stemte den gang.

Altså brukte ikke under halvparten av 20–24 åringer stemmeretten sin.

– Jeg tror vi må utstyre demokratiet med flere ører og mindre ferdigformulerte argumenter, forteller Von Heimburg.

I politiske diskusjoner er det mye ferdig innøvd argumentasjon, og man glemmer å lytte, sukker hun.

– Om man skal ta på alvor at unge skal ha lyst å delta, og at de blir lyttet til, så må de som har makt vise at mangfoldet av stemmer er nødvendig, og at de tar unge stemmer på alvor.

Unge har erfaringer som er avgjørende.

Von Heimburg oppfordrer politikerne til å sette seg i øyehøyde med unge stemmer.

Hun oppfordrer samtidig unge til å faktisk bruke stemmeretten sin, siden de ofte er underrepresenterte ved valg.

Hun peker på at mange av de store politiske sakene særlig angår unge, som klima og økende ulikhet.

– Unge er framtiden, men de bruker stemmeretten sin mindre enn eldre generasjoner. Dermed blir de også underrepresentert i demokratiske prosesser, og får mindre å si for hvem som skal ha mest makt av de som representerer oss.

– Det er gode grunner for å lytte ekstra godt til det de unge er opptatt av, og legge enda bedre til rette for at de skal oppleve det som naturlig og meningsfylt å delta i demokratiet. Og kanskje er det enda viktigere enn noen gang å fremme unge stemmer.

Thorsen mener at selv om du ikke finner et parti som representerer dine meninger så bør du i det minste stemme blankt.

– Sjansen for at akkurat din stemme skal være avgjørende er lav. Det kan aldri bli den viktigste grunnen til å delta i valg. Den viktigste grunnen er å delta i samfunnet og å vise sin støtte til demokratiet, forklarer han.

– Om man stemmer blankt så viser man at man støtter det demokratiske systemet, forklarer han.

Da har man gitt støtte til demokratiet selv om man ikke fant sitt parti.