Hopp til innhold

Senterpartiet: Historisk klimaavgift er uaktuelt i Norge

Som første land i verden innfører Danmark en CO2-avgift på jordbruket. Senterpartiet mener at en lignende skatt i Norge er en dårlig løsning.

Det danske forliket innebærer også at mindre fruktbar jord skal tilbakeføres til natuiren.

Det danske forliket innebærer også at mindre fruktbar jord skal tilbakeføres til naturen.

Foto: Reuters Creative

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Avtalen er klar etter et stort forlik mellom regjeringen, flere politiske partier og representanter for bondeorganisasjoner og andre, skriver DR.

Danmark er et av landene i verden der jordbruket står for den største andelen av klimagasser. Jordbruket står i dag for rundt 30 prosent av samlede danske klimautslipp.

Tilsvarende tall i Norge er litt under 10 prosent, ifølge Energi og Klima.

I Danmark er det ventet at jordbrukets andel i 2035 vil øke til 49 prosent ettersom andre næringer kutter sine utslipp.

Det norske jordbruket, hvis vi kutter i tråd med anbefalingene fra Klimautvalget, kommer til å stå for 75 prosent av utslippene i 2050.

– Vi må kutte utslipp i landbruket. Så er spørsmålet om CO2-avgift kommer til å treffe sånn som vi ønsker eller ikke. Så det blir spennende å følge det de gjør i Danmark, sier Lene Westgaard-Halle, stortingsrepresentant for Høyre.

TOPSHOT - A cow is silhouetted grazing next the smoke of a chimney of an incineration plant in Lausanne at sunrise on November 19, 2021. (Photo by Fabrice COFFRINI / AFP)

59 prosent av utslippene i det norske jordbruket består av metan. Hele 2,3 millioner tonn metanutslipp, altså over halvparten av utslipp fra norsk jordbruk, stammer fra magene til kyr og sau.

Foto: FABRICE COFFRINI / AFP

Vil bli modell for verden

I arbeidet med avgiften har danskene hatt som mål at den skal være en modell som kan kopieres av andre land.

Den danske utenriksministeren Lars Løkke Rasmussen var derfor med på å presentere forslaget i går.

– Jeg har vært med lenge, men jeg kan ikke huske å ha vært med på å inngå en politisk avtale der vi har visst at dette er noe som kommer til å stå seg. Dette er ikke noe som forsvinner, sier Løkke Rasmussen.

Les også Klimagassutsleppa frå landbruket går oppover

Bondegård på Reipå i Meløy.

Om skatten også skal ilegges norske bønder i årene som kommer, er verken veldig sannsynlig – ei heller umulig.

Høyre har foreslått en CO2-avgift på landbruket i Norge i de siste to alternative statsbudsjettene.

– CO2-avgift er definitivt aktuelt for det norske jordbruket, men det høye avgiftsnivået som Danmark har innført, tror jeg ikke vi kommer til å se i Norge på ganske mange år, sier Westgaard-Halle.

Kutter mindre enn andre næringer

Fra og med år 2030 må danske bønder betale 120 danske kroner (182 norske kroner) per tonn CO₂ som slippes ut fra gårdene.

Dette er lavere enn CO₂-avgiften på 750 danske kroner per tonn som de fleste andre næringer skal betale fra 2030.

I 2035 skal avgiften fra landbruket økes til 300 danske kroner (457 norske kroner) per tonn.

Et ekspertutvalg la i februar frem tre forslag til en CO₂ -avgift for jordbruket. Den modellen som mandag ble vedtatt av den som var billigst og minst inngripende for bøndene.

Åker med blomster i Danmark

Det danske landbruket står overfor endringer som kan påvirke det danske landskapet, sier eksperter.

Foto: NTB

SP: Ikke aktuelt for Norge nå

En lignende avgift for norske bønder er uaktuelt for Senterpartiet.

– En slik avgift vil gjøre norsk mat dyrere, gi mindre inntekter for bonden og et resultat av en slik avgift vil være mindre matproduksjon i Norge. Og er det én ting vi vet, så er det at vi kommer til å trenge mer mat i framtida:

– Så dette er en veldig dårlig løsning, sier Gro Anita Mykjåland.

Gro Anita Mykjåland

Gro Anita Mykjåland (Sp) sier Senterpartiet mener at en CO2-avgift på norsk matproduksjon er uaktuelt.

Foto: Peter Mydske / Stortinget

Mykjåland sier hun opplever at norsk landbruk, og de ulike matprodusentene i Norge, er opptatt av nettopp miljø og bærekraft – og at klimaavtrykket fra norsk landbruk kan senkes på andre måter.

– Deriblant gjennom opprettelsen av Bionova, som er et eget omstillingsfond for landbruk i Norge, sier Mykjåland.

Det synes ikke Westgaad-Halle er nok for å klare nødvendige kutt i sektoren.

– Utslippene går litt ned i landbruket, men det er jo fordi man ikke har like mange kuer. Det er ikke fordi man reelt sett kutter, sier hun.

Les også Nye grep mot metangass: Norske kuer skal prompe mindre

Kyr

Norges Bondelag er i likhet med Senterpartiet ikke positive til nok en avgift på jordbruket.

Andre utslippssektorer må betale avgifter for utslippene sine, hvorfor skal dere «slippe unna»?

– Å innføre avgifter knytta til matproduksjon vil ikke føre til reduserte utslipp. Da er det langt mer fornuftig å arbeide med å redusere utslippene per produserte enhet, sier Egil Chr. Hoen, nestleder i Norsk Bondelag.

Nestleder i Norsk Bondelag Egil Chr. Hoen

Norsk Bondelag mener at norsk mat produsert lokalt er det mest klimavennlige man kan spise i Norge.

Foto: Norsk Bondelag

– Det er klart at effekten av å redusere norsk matproduksjon og øke importen vil se bra ut i et norsk utslippsregnskap, men da har vi bare flyttet problemet til en annen del av verden, og i et globalt perspektiv kommer man veldig mye dårligere ut.

Skal bli mer natur

Avtalen innebærer også at det blir opprettet et stort fond som skal brukes til å legge ned lite produktive jordbruksarealer.

Fondet kalles et «grønt arealfond» skal være på 40 milliarder danske kroner (vel 60 milliarder norske).

Det er snakk om store arealer som skal gjøres om til skog, myr og enger. Ifølge DRs klimaanalytiker er det til sammen snakk om et område på størrelse med halvparten av Fyn, Danmarks nest største øy.

Danmark jordbruk

Jordbruksarealet i Danmark utgjør rundt 2,6 millioner dekar. Det er 60 prosent av landets areal. Selv hvis landbruksarealet blir kuttet med en tredjedel, vil Danmark ha betydelig mer landbruk enn gjennomsnittet i andre EU-land.

Foto: Mads Claus Rasmussen/ / Reuters

AKTUELT NÅ