Da Norge begynte å gå tom for smittevernutstyr, måtte Høie ringe en venn

At Norge ikke var forberedt på en pandemi, er Koronakommisjonens fremste kritikk av regjeringen.

Til tross for at regjeringens håndtering kommer godt fra det totalt sett, omtales beredskapen som en alvorlig svikt, av kommisjonens leder Stener Kvinnsland.

I rapporten kommer det fram hva helsetoppene har forklart.

– Mareritt

Helseminister Bent Høie var svært bekymret for mangelen på smittevernutstyr i mars og april i fjor.

– Det var mitt store mareritt over lengre tid. Jeg så at vi kunne komme i en situasjon der jeg måtte be helsepersonell gå på jobb i en pandemi uten å kunne gi dem tilstrekkelig beskyttelse – det var ikke usannsynlig, sier Høie i rapporten.

Høie forteller at han brukte sine private bekjentskaper i kampen om smittevernutstyr.

– En av mine aller beste venner har bodd i Beijing i 15 år, og en av hans beste venner er Asia-sjefen i DB Schenker. Da det ble stor konkurranse om prioritering av utstyr, brukte jeg mine private bekjentskaper for å komme i direkte kontakt med Asia-sjefen i Schenker for å be veldig tydelig om at Norge ble prioritert i den situasjonen.

På spørsmål fra NRK svarer Høie at han ikke vet om kontakten hadde betydning for leveransene.

Smittevernutstyr sendt i taxi på natten

Høie forteller om et eksempel under krisen med manko på smittevernutstyr.

– Vi hadde sykehusdirektører som måtte låne smittevernutstyr fra kollegaer. Dette måtte fraktes med taxi om natten, slik at de som kom på jobb den neste morgenen hadde adekvat utstyr. Jeg mener det ble håndtert på en god måte, men risikoen var definitivt altfor høy.

I flere svar til kommisjonen gjentar Høie at risikoen var for høy

– Den eneste trøsten er at vi var i samme selskap som de fleste andre land i verden når det gjaldt det spørsmålet. Det er ingen unnskyldning, men det er en trøst og et viktig læringspunkt, sier Høie.

Mener regjeringen burde vært forberedt

Kommisjonsleder Kvinnsland ble i Dagsnytt 18 spurt om hvordan han ser på at regjeringen regnet med å skaffe smittevernutstyr i det globale markedet.

– Det er veldig risikabelt. Spesielt sett i lys svineinfluensaen i 2009 og ebolautbruddet der vi hadde en norsk pasient. Da ble det sett på som en stor utfordring med sårbarheten i internasjonale forsyningskjeder. Det var ikke slik at dette ikke var en kjent problemstilling, sa Kvinnsland.

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener smittevernutstyr burde vært en del av beredskapen.

– Hvis dette var noe som lyn fra klar himmel, kan jeg forstå det, men dette var noe som hadde stått øverst på dagsorden i norske og internasjonale fagmiljøer i mange år, sier Støre.

– Hva synes du om at Høie brukte private forbindelser for å skaffe nok smittevernutstyr?

– Da vil jeg faktisk berømme Bent Høie. I den situasjonen da alle lagrene var tomme, så må man jo prøve på alt. Svakheten var at de lagrene var så tomme, svarer Støre.

Solberg innrømmer svikt

Statsminister Erna Solberg sier regjeringen allerede har erkjent at de hadde for lite smittevernutstyr.

– Men selv om vi nok kunne gjort en bedre jobb, så ville vi neppe hatt så mye utstyr at vi ikke hadde trengt å være kreative for å skaffe mer utstyr. Vi har måttet kjøpe inn for 150 års normalforbruk, sier Solberg.

Hun sier de hadde planer, men ikke for en slik pandemi og med de virkemidlene som er gjennomført.

– Når dere var så dårlig forberedt på det mest sannsynlige krisescenarioet, hva sier det om hvor godt forberedt vi er på alt mulig annet?

– Vi er godt forberedt på veldig mange kriser. Men vi er ikke godt nok forberedt på å velge et helt annet virkemiddel enn det vi har gjort under andre pandemier, svarer Solberg.