– Eg har sett episoden fire gonger sidan i går, og eg har nok reagert som dei fleste andre i Noreg som har sett episoden. Det var vonde historier, og det er lett å få ganske djup sympati for den situasjonen dei var i.
Det seier helsebyråd i Oslo Robert Steen til NRK.
I dokumentarserien «Omsorg bak lukka dører», avdekker Brennpunkt fleire avvik heime hos 90 år gamle Lilly Andreassen. Brennpunkt har brukt skjulte kamera og gått gjennom journalar for å kartleggje avvika.
Dei finn mellom anna:
- På 7 av 16 dagar får ho for lite eller ingen mat.
- Ho får ikkje den hjelpa ho har krav på når det gjeld medisinar, pleie eller hjelp til å kle på seg.
- Opptaka viser òg at det ikkje alltid er samsvar mellom pleia ho mottar og det som står i journalen.
Dottera til Lilly har søkt om både sjukeheimsplass og omsorgsbustad for ho. Ho får avslag på fast plass, og ventelistene er lange.
– Eg er nok dessverre redd for at Lilly-historia ikkje er unik. Eg er redd du vil finne slike historier i andre bydelar og andre kommunar i Noreg, seier Steen.
– Og det er der NRK og Brennpunkt no verkeleg gjer ein innsats ved å setje dette på dagsordenen. Dei adresserer ein tematikk som er knytt til omsorg, i ei verd kvar vi blir fleire eldre og færre arbeidstakarar, legg han til.
Kjerkol legg ansvaret på kommunane
Steen meiner dette ikkje er noko som kan løysast i kommunane åleine.
– Her må heile Noreg inn for å finne ei løysing på korleis vi skal løyse det. Vi har få arbeidstakarar og store utfordringar knytt til helse og omsorg for dei eldre, seier han.
Men helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol kastar ballen tilbake til kommunane.
Ho seier at dokumentaren viser at det er mykje å jobbe med, men påpeiker likevel at det er kommunane som må ta ansvar for å gjere dei kommunale helse- og omsorgstenestene gode nok.
– Det er nok fleire kommunar som tar eldreomsorga alvorleg, men det er nokon kommunar som må ta ansvaret enda meir alvorleg, fortel helse- og omsorgsministeren.
Brennpunkt-dokumentaren viser blant anna stor mangel på kvalifisert personell i helse- og omsorgstenesta.
– Vi må løyse dette i lag. Kommunane må bidra, og så må staten bidra gjennom å utdanne nok personell. Vi må få ein heiltidskultur. Derfor må vi òg bidra med verkemiddel frå staten si side, seier Kjerkol.
Men:
– Det er kommunane sitt ansvar, seier ho.
KS: Vil bli verre
– Me veit godt om dei enorme kapasitetsutfordringane som finst i pleie- og omsorgstenestene i kommunen, fortel områdedirektør i Kommunesektorens interesse- og arbeidsgivarorganisasjon (KS), Helge Eide.
Han trur at problemet kjem til å bli verre dei neste åra. Andelen menneske som treng helse- og omsorgstenester frå kommunen kjem berre til å auke.
– Den store auken slår først inn dei kommande åra. Utfordringane me har no vil berre forsterkast, seier Eide.
– Den store utfordringa for kommunane, staten, og heile Noreg er at tilgangen på kvalifisert personell kjem ikkje til å auke på langt nær like mykje. Det er nesten slik at folk er ei større utfordring enn pengar i veldig mange kommunar, legg han til.
Eide peikar på ein pressa situasjon, der fleire og fleire oppgåver blir gitt til kommunen.
– Kommunane gjer alt dei kan ut frå dei føresetnadene dei har, men svaret er at me på ingen måte er godt nok rusta til å møte utfordringane i framtida, fortel Eide.
– Politikarane må ta ansvar
Anita Vatland i Pårørandealliansen er einig. Ho meiner dokumentaren gir eit korrekt bilete av korleis situasjonen er for fleire eldre i Noreg.
– Kommunen kan ikkje bli pålagd fleire oppgåver utan middel. Pårørande må kompensere for at det ikkje blir stilt nok ressursar, fortel ho.
Vatland peiker mot politikarane på toppen:
– Her må politikarane på toppnivå ta ansvar og faktisk sette av middel. Ein må sjekke om pengane faktisk går der dei skal, og at kompetanse og bemanning held mål. Då kan pårørande vere hjelparar, og ikkje pleiarar, seier ho.