Hopp til innhold

Mot amputert agurksesong – mangler arbeidskraft

Mangel på utenlandske arbeidere kan gi langt færre norske agurker i butikkhyllene. Per Osmund Espedal frykter han må kutte produksjonen med 30 prosent.

Agurkarbeider fra Ukraina.

Oleh Slobodianjuk fra Ukraina jobber i agurkproduksjon på et norsk gartneri.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK

Bonden er nemlig helt avhengig av folk som Oleh Slobodianjuk for å klare normal produksjon. 26-åringen fra Ukraina jobber ved gartneriet i Lier på fjerde året sammen med kona.

Han trives og er fornøyd med betalingen, som varierer fra 170 til 250 kroner timen – omkring 30.000 kroner i måneden.

– Det er kanskje ikke så bra for nordmenn, men for oss er det helt ok. Som du vet, er ikke arbeid i landbruket så godt betalt, verken her i Norge eller i resten av Europa, sier han til NRK.

Lønnen er best i sommersesongen, når produksjonen er på sitt høyeste, forklarer han.

Slobodianjuk bor på gården, hvor han leier husvære. Det er en fordel under pandemien, forklarer han.

– Jeg jobber her og bor veldig nært selskapet.

Grønnsaksbonde Per Osmund Espedal og datteren Karina Martine Espedal.

Grønnsakbonde Per Osmund Espedal sammen med datteren Karina Martine Espedal, som er avdelingsleder for agurkproduksjonen ved gartneriet i Lier.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK

– Kritisk situasjon

Osmund Espedal Handelsgartneri produserer 5 millioner agurker og 2,2 millioner salathoder i året.

Men i januar ble det innført strenge innreiserestriksjoner til Norge for å hindre importsmitte. De gjelder også sesongarbeidere fra utlandet.

Bonde Per Osmund Espedal sliter derfor med å få tak i arbeidskraft fra utlandet som han er helt avhengig av. Mangelen på folk kan bety 30 prosent redusert agurkproduksjon i år, frykter han.

– Situasjonen er kritisk for oss nå. For det første har vi mangel på arbeidskraft. Det andre som er veldig tungt, er at vi ikke vet hva som skjer om 14 dager eller to måneder, sier han til NRK.

– Hvis ikke vi får opp arbeidskraft, må vi avbestille planter som skal komme om to måneder. Vi kan ikke drøye det helt til plantene skal komme til Norge.

Krever opplæring

Problemet er særlig stort i produksjonen av agurker. Der kreves det nemlig seks-åtte måneders opplæring. Forsøk på å lære opp norske arbeidsledige i samarbeid Nav har ikke fungert, ifølge Espedal.

Agurkarbeider fra Ukraina3.

Det kreves det seks-åtte måneders opplæring for å jobbe i agurkproduksjon, ifølge bonde Per Osmund Espedal.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK

– De gjør veldig mye feil i starten. Det er en kostbar prosess å lære opp én i agurkproduksjon.

Han nevner effektivitet, evne til å se etter skadeinsekter, å kjenne igjen soppsykdommer og oppstilling av plantene som nødvendige kunnskaper.

– Skal vi ta inn en som er permittert fra Nav som kanskje skal være her i to uker eller et par måneder, vil han bare ha begynt på den prosessen.

Han erkjenner samtidig at lønnsnivået kan være for lavt for nordmenn.

– Det er nok mye sant. Men vi må også huske at lønnsnivå gjenspeiler lønnsevne i næringen. Det er begrenset hvor mye vi kan ta for varene våre, for da blir vi erstattet av import, sier Espedal.

Ny type risiko

Leder Lars Bartnes i Norges Bondelag sier det er en vanskelig situasjon i næringen.

– I disse dager er det mange gårdbrukere i grøntnæringen som tar stilling til om de skal produsere i år, sier han til NRK.

– De er vant til å ta klimarisiko, med vær og vind, og markedsrisiko. Men det som er risikoen i tillegg nå, er om man klarer å få den arbeidskraften man trenger, både for å plante og så og ikke minst høste når den tid kommer.

Eksportsubsidier på norsk melkeproduksjon

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) har gjort visse unntak for å gi bøndene økt tilgang på utenlandsk arbeidskraft. Men leder Lars Petter Bartnes sier situasjonen er vanskelig for bøndene.

Foto: Vidar Ruud / NTB

Bondelagslederen sier mange vurderer om de må droppe normal produksjon.

– Men heldigvis hører jeg også at det er mange som vil gjennomføre årets sesong, sier Bartnes.

Innreisereglene som kom i januar, er strenge. Unntak kan kun gis dersom det er strengt nødvendig for å sikre kontinuitet i kritiske samfunnsfunksjoner, som nasjonal matforsyning.

Unntak skal praktiseres strengt, og regjeringen erkjenner at tiltaket påvirker tilgangen til utenlandsk arbeidskraft i landbruket.

Åpner for unntak

19. mars kom det imidlertid en dokumentasjonsordning som åpner for unntak.

«Foretak som produserer eller pakker poteter, grønnsaker, frukt eller bær kan sende inn opplysninger om sitt behov for utenlandsk arbeidskraft,» heter det.

Men det er fortsatt grensepersonalet som avgjør om arbeidstakere får komme inn i landet.

Statssekretær Widar Skogan (KrF) i Landbruks- og matdepartementet forstår bøndenes bekymring, men viser til den nye ordningen.

– Regjeringen har lagt til rette for at en del kritisk personell skal få komme og jobbe i grøntnæringen, men ikke fullt ut det næringen har vært vant til og bruker av personell, sier han til NRK.

– Derfor har vi jobbet det siste halvåret med å rekruttere norsk arbeidskraft.

I tillegg har departementet ifølge Skogan lagt til rette for at utenlandsk arbeidskraft som allerede er i Norge, skal få være her lenger. Regjeringen har også gjort det enklere for permitterte å jobbe i grøntnæringen.

Denne uken ble det samtidig klart at staten er enig med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om å videreføre utvidelse av avlingsskadeordningen for jordbruket.

Det betyr at ordningen også for årets sesong omfatter avlingssvikt som følge av mangel på arbeidskraft.

Agurkarbeider fra Ukraina2.

Agurkproduksjonen kan bli skadelidende hvis ikke tilgangen på utenlandsk arbeidskraft blir bedre, frykter norske bønder.

Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRK

AKTUELT NÅ