Hopp til innhold

– Bolig blir langt mindre attraktiv som sparegris

Den nye skattefavoriserte pensjonsspareordninga IPS kommer til å bli en sterk konkurrent til boligsparing. – På tide, mener finansnæringa.

Boligprospekter

Over halvparten av nordmenns nettoformue på 5.449 milliarder kroner er bundet opp i boligene våre. - Husene våre er langt dårligere sparegriser enn de fleste tror, mener forbrukerøkonom Endre Jo Reite i Sparebank1.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Etter at regjeringa serverte nyheten om at de vil gi store skattefordeler til de som sparer til egen pensjon, så jubler bankene.
De ruster seg nå til kamp om blant annet godt over 1.147 milliarder sparekroner som husholdningene i dag har i bankinnskudd, ifølge Finans Norge.

– Inntil 9.600 kroner igjen på skatten

Med betydelige skattefradrag er det dessuten ventet at flere vil bli fristet til å spare mer til pensjonen sin enn hva de ellers ville gjort. Hvis man klarer å spare 40.000 kroner i år, vil man få igjen 24 prosent, eller 9.600 kroner på skatten til neste år.

– Fram til nå har det manglet en skikkelig fordel for dem som ønsker å spare til pensjon, i motsetning til når man sparer i bolig - hvor man nærmest har fått skattefordelene kastet etter seg. Men nå kommer endelig en pensjonsspareordning som monner, sier Ronny Kiss, leder for pensjon og sparing for privatkunder i Storebrand.

Pensjonsleverandøren er blant de mange kapitalforvaltere som nå står klare til å tilby IPS, altså skattefavorisert individuell sparing til pensjon.

Ronny Kiss, portrett

– Nordmenn elsker å spare skatt, og kommer til å benytte denne spareformen, mene Ronny Kiss, leder for pensjon og sparing for privatkunder i Storebrand.

Foto: Linda Reinholdtsen / NRK

– Nordmenn elsker å spare skatt

– Vi vet jo at nordmenn elsker å spare skatt, jeg er helt sikker på at mange vil benytte seg av denne ordningen.

Finansbransjen mener dette betyr at boligsparing igjen får en sterk konkurrent.

I Sundvolden-erklæringen, den politiske plattformen til dagens regjering, kom løftet om en bedre individuell pensjonsspareordning, og ved aller siste mulighet kom ordningen i revidert nasjonalbudsjett nå i vår.

– På tide, mener Endre Jo Reite, forbrukerøkonom i Sparebank1.

Usunn boligsparing

Reite mener den høye boligsparingen er usunn og utgjør en risiko både personlig og for landets økonomi. Over halvparten av nordmenns svimlende nettoformue på 5.449 milliarder kroner er bundet opp i boligene våre. Men Reite mener at husene våre er langt dårligere sparegriser enn de fleste tror:

Endre Jo Reite, portrett

– Mange går rundt med en falsk følelse av rikdom. Boligverdiene er stor grad låst, mener forbrukerøkonom i Sparebank1 Endre Jo Reite:

Foto: Sparebank1

– Boligverdiene er i stor grad låst. Vi ser veldig få som selger og flytter inn i billigere boliger, selv ikke eldre gjør det. Og samtidig må man låne i banken for å få ut pengene. Vi ser nå med de nye boliglånsreglene at det ikke er gitt at man får så mye lån som man tror, og sånn sett er pengene vanskelig å få tak i.

Falsk følelse av rikdom

Mange går dermed rundt med en falsk følelse av rikdom, mener forbrukerøkonom Endre Jo Reite:

Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for banker og forsikringsselskap, håper IPS fører til at nordmenn slutter å spare så mye i bolig som de har gjort til nå.

– Mitt håp er at med så gode skatteregler, vil langt flere kunne dreie mer av sparingen bort fra boligmarkedet, og inn i IPS hvor sparingen da kan gå til å finansiere nytt næringsliv via aksjemarkedet eller utlånsmarkedet, avslutter Staavi.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger