– Vi har kome med feilinformasjon i saka, og kan berre legge oss flate, seier byråd for sosial, bustad og inkludering, Erlend Horn (V) i Bergen kommune.
Han viser til kronikken «Velkommen til Norge! Særlig ...» som stod på trykk i Bergens Tidende laurdag.
Der fortel Torhild Eide Torgersen om korleis ho har opplevd å møte byråkratiet då ho ville leige ut hybelen sin til ein flyktning.
– Det er forferdeleg frustrerande å oppleve å møte på ein massiv vegg av byråkrati. Som ei Kafka-kjensle, seier ho.
For ønsket om å hjelpe flyktningar har vore der lenge i ho. Med annonse på finn.no, stort pågangsmot og entusiasme venta ho på telefonar. Og dei kom. Telefonen gløda like etter annonsen vart lagt ut.
– Eg kunne leigd ut staden mange gonger, og allereie i desember. Men eg hadde bestemt meg for at eg kunne bidra med å leige ut til nokon som verkeleg treng det, seier ho.
Vart feilinformert
Ein av dei som tok kontakt var Jned Maskan frå Syria.
– Eg ville ha hybelen, ho sa ja, og då trudde eg at alt var i orden.
Men så enkelt skulle det vise seg ikkje å vere.
To månader er gått sidan Torgersen første gong stilte spørsmål om utleige, reglar, finansiering, og starta å prate med Maskan.
I innlegget ho skreiv i BT fortel ho i detalj om telefonar til kommunen, til Husbanken, til kommunen igjen, og igjen.
– Det var den eine sakshandsamaren etter den andre, fortel ho.
Nokre var til lunsj, andre var ikkje på jobb, og den eine som kunne svare, svarte ikkje. Samstundes byrja det å haste med å få ein bustad for Maskan.
Torgersen meiner informasjonen ho fekk varierte, og endra seg heile tida.
- Det er vanskeleg å oppleve dette. Det er trist, seier Maskan.
Byråd fekk vondt i magen
– Det fungerer slik at brukaren av systemet ikkje vert høyrd eller forstått. Det hjelper jo lite at dei som har laga regelverket forstår det, så lenge dei som skal nytte seg av det ikkje forstår noko. Her må det endring til.
Torgersen fekk mellom anna beskjed om den 22. kvadratmeter store hybelen var for liten til å fungere som bustad for flyktningar. Regelverket, meinte kommunen, sa at hybelen måtte vere over 35 kvadrat, og i tillegg ha ei bod.
Byråd Horn frå Venstre ringde Torgersen måndag for å rose henne for å fortelje om situasjonen.
– Eg forstår at Torgersen opplever det som ein Kafka-prosess. Då eg las kronikken fekk eg vondt i magen, det er ikkje slik vi skal ha det. No har vi oppretta "Bergen bidreg", der folk skal få informasjon om korleis dei kan hjelpe, seier Horn.
– Det har vore feilinformasjon frå kommunen si side i denne saka?
– Ja, det er eit paradoks at ein innbyggjar som ønskjer å hjelpe berre møter utfordringar. Vi må sjå på systemet her, seier Horn.
– Det er ikkje personane i kommunen eg kritiserer. Det er systemet. Vanlege folk må kunne forstå det utan å gje opp, seier Torgersen.
Treng alle bustader dei kan få
Ifølgje Integrerings og mangfaldsdirektoratet, IMDI, er det i 2016 18 000 flyktningar som skal busetjast i kommunane. Aldri før har det vore eit så stort behov for bustader til flyktningar i Noreg.
Dei oppmodar privatpersonar om å ta kontakt med eigen kommune om det finst ledig husvære.
– Vi er svært glade for at privatpersonar melder seg og vil leige ut til flyktningar, fortel regionleiar i IMDI region Vest, Bente Blytt.
- Les også:
– Eit stort paradoks
IMDI seier også at flyktningar som klarer å finne bustad sjølve, også sparer samfunnet for store ressursar.
– Maskan gjorde jo nettopp det. Då vert det ganske meiningslaust å oppleve det eg har opplevd, seier Torgersen.
Ho meiner ho er over snittet interessert i å hjelpe som treng det, og dermed har ho også orka å stå i telefonkø, diskutert, venta, venta endå meir, og teke endå nokre telefonar.
– Men regelverket og systemet må vere så lett å handtere at også dei som ikkje orkar dette, får leigd ut. Og at dei ikkje gjev seg. Systemet er alt anna enn brukarvenleg.
Samstundes som Torgersen har vore gjennom timar og månader med venting og frustrasjon, har regjeringa arbeidd med å lage eit enklare regelverk. Det er kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) nøgd med.
– Vi har lagt til rette for at det skal vere enklare å gjere ein bustad om til utleigebustad. Det har kome nye reglar frå nyttår, og vi meiner det er viktig at flyktningar vert busett fort og vert integrerte. Så eg vil rose Torgersen for å opne heimen sin, seier ministeren.
Han seier det ikkje stemmer at ein bustad som skal bli godkjend som bustad for flyktningar må vere over 35 kvadrat og ha bod.
Sanner forstår at ho gav opp
– Feilinformerer kommunen Torgersen her?
– Ja, om det stemmer det ho skriv at det er tilbakemeldinga ho har fått, er det heilt feil. Det finst ikkje reglar om dette, seier Sanner.
– Har du sjølv prøvd å leige ut bustad til flyktningar og teke desse telefonane Torgersen har gjort?
– Nei, det har eg ikkje. Men det skal ikkje vere slik at når ein ønskjer å hjelpe, så opplever ein å stange hovudet i eit byråkrati og stive reglar. Det kan jo få folk til å gje opp.
– Torgersen gav opp, forstår du det?
– Ja, det forstår eg. Offentleg sektor skal vere brukarorientert, og her må Bergen kommune følgje med og informere om korleis regelverket er.
Maskan gav opp, og sa til Torgersen at ho berre måtte finne andre leigetakarar.
– Men eg ville ikkje gje meg. Han flytta inn søndag, utan økonomisk støtte klarer han to månader. Då brukar vi to månader på å klare å løyse dette, klarer vi ikkje det veit eg ikkje.
- Eg veit ikkje kva eg gjer om eg ikkje får halde fram med å bu hos Torhild. Ho har vore til stor hjelp, og eg veldig takksam, seier Maskan.
- Les også:
- Les også: