64 punkter som skal styrke integreringen

Få timer etter at Sylvi Listhaug (Frp) ble utnevnt som innvandrings- og integreringsminister, ble den nye avtalen om integrering lagt fram i vandrehallen på Stortinget.

Miljøpartiet De Grønne og SV har ikke deltatt i utformingen av avtalen.

Avtaleskissen som de seks parlamentariske lederne har samlet seg om, legger klare føringer for arbeidet til den ferske statsråden.

Blant de 64 punktene som partiene nå er blitt enige om å prioritere, er:

• Begrense at det tas ut store utbytter på opprettelse og drift av mottak

• Involvere beboere mer i driften av mottak

• Staten skal kompensere kommunenes ekstrautgiftene ved bosetting

• Rekruttere flere fosterfamilier og vurdere ulike typer bofellesskap

• Tilby gratis kjernetid i barnehage til barn i familier som trolig får opphold

• Få kommunene til å bidra til økt bosetting og bedre integrering

• Tilby bedre norskopplæring og åpne for ekspressløp i opplæringen

• Kun stater som praktiserer religionsfrihet får finansiere trossamfunn

HER KAN DU LESE HELE AVTALEN

Hareide: En arbeidsinstruks

KrF-leder Knut Arild Hareide sier Stortingets nye avtale om integrering er en arbeidsinstruks til den nye ministeren for asyl- og integreringspolitikken.

– Vi sier noe viktig om hva som er hennes jobb, og det er et felles løft for integrering. Det er en instruks som vil si noe felles om hva det politiske Norge mener om dette, sier Hareide.

Han mener det er to punkter som er særdeles viktig i avtalen. Det handler om barnas situasjon og om kommunene.

– Vi vet at nettopp de unge som kommer hit er i en ekstra krevende situasjon. Vi kommer her med tiltak for å gi bedre omsorg for den gruppa, sier KrF-lederen.

Grande: Europas mest humane integrering

– Med det nye integreringsforliket får Norge den beste og mest humane integreringen i Europa, mener Venstre-leder Trine Skei Grande.

Grande trekker særlig fram gratis kjernetid i barnehagen for barn i familier som har fått opphold, som viktig for partiet. I tillegg er hun glad for at barn som flykter alene, skal få ekstra beskyttelse.

• Les også: Listhaug blir statsråd for innvandring

Helleland: Inngangen til Norge er å lære seg norsk

– – Det er en glede å kunne si at de som var med i første runde, også er med i andre runde, sier Høyres parlamentariske leder Trond Helleland.

En del av forliket innebærer at kommunene får kompensert sine utgifter.

– Det er viktig at det pressede mottakssystemet ikke skal skape problemer for kommunene, sier Høyres parlamentariske leder, som legger til at de som kommer til Norge må få god opplæring i norsk og få en god samfunnsforståelse.

• Les også: – Nå kan ikke Siv Jensen lenger tale med to tunger

Sp: Avgjørende at kommunene får dekket asylutgifter

– For å unngå at det blir krise for kommunesektoren, er det avgjørende at kommunene får kompensert sine utgifter i forbindelse med mottak av flyktninger og asylsøkere, mener Marit Arnstad (Sp).

– Vi er glad for at regjeringen er forpliktet til å lage oversikt over økte kostnader som kommunene har for mottak av asylsøkere og flyktninger og komme tilbake til dette, sier Arnstad.

• Les også: Ber ferskingene bruke jula til å lese seg opp

Støre: Viktig at de får arbeid

– Jeg er glad for at avtalen gir en helhetlig tilnærming, og at de fleste partiene på Stortinget står bak. For Arbeiderpartiet er det viktig at de som har fått opphold, gis anledning til å bidra, sier Jonas Gahr Støre (Ap).

– Vi har 60-70 forslag, men vi peker på blant annet opplæring i norsk og integreringstiltak, sier Støre.

Nesvik: Et oppgjør med islamistmiljøer

– Integreringsavtalen inneholder en rekke forslag som tar et oppgjør med islamistmiljøer, sier parlamentarisk leder Harald Tom Nesvik (Frp).

Islamister, moskéfinansiering, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold er blant fokusområdene i integreringsavtalen.

– Avtalen innebærer at Saudi-Arabia og andre ekstreme islamiststater ikke kan spre hatideologien sin i Norge. Det har også vært et problem at utenlandske imamer med ekstreme holdninger har fått spillerom i Norge. Avtalen gir regjeringen et klart mandat til å nekte oppholdstillatelse til ekstreme imamer eller andre religiøse ledere, sier Nesvik, som hevder Frp fikk gjennomslag for 13 av 15 innstramningspunkter.

• Les også: Listhaug lover å stramme inn

Skal gjennomgå støtteordning for asylbarn

Stortinget gir i onsdagens integreringsforlik regjeringen beskjed om å gjennomgå refusjonsordningen for barnevernstiltak i samråd med Kommunenes Sentralforbund (KS).

Neste år skal 4.400 enslige mindreårige asylsøkere bosettes i Norge, og kommunenes interesseorganisasjon har uttrykt sterk bekymring for at bosettingen går for langsomt.

Integreringsforliket på Stortinget innebærer en viss skjerping av regelverket. Regjeringen blir blant annet bedt om å fremme et lovforslag som strammer inn retten til familieinnvandring.

Stykkpris-modell

I avtalen bes regjeringen om å «gjennomgå refusjonsordningen for barnevernstiltak i samråd med KS raskt, herunder se på alternative finansieringsordninger for kommunene som en stykkprismodell».

Det skal også settes i verk tiltak for å rekruttere flere fosterfamilier. Samtidig bes regjeringen sørge for et «bredt spekter av botilbud» og om å vurdere «ulike former for bofellesskap», eksempelvis fosterhjemsordninger og SOS-barnebyer.

Regjeringen bes også om å utrede nye og mer treffsikre metoder for alderstesting av barn.

Nesvik om Listhaug og Dale: – Fullt fortjent for begge to

Åpner for norsk imamutdanning

En offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere kan bli resultatet av integreringsforliket på Stortinget.

I tillegg tar avtalen til orde for at kun stater som praktiserer religionsfrihet skal få lov til å finansiere trossamfunn i Norge.

Videre slås det fast at religiøse ledere som bidrar til å svekke integreringen ikke bør få innvilget oppholdstillatelse.

Vil rekruttere helsepersonell blant asylbeboerne

Partene bak integreringsforliket vil at regjeringen skal legge til rette for at helsepersonell blant beboerne på asylmottak kan bidra i helsestellet.

I avtalen heter det at regjeringen skal «legge til rette for at helsepersonell blant beboere på mottak rekrutteres slik at kommunene kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning som norsk helsepersonells medhjelper.»

Regjeringen får også beskjed om å styrke tjenestene innen psykisk helsevern og legge til rette for et tettere samarbeid mellom eksisterende traumeenheter.

Offensiv Listhaug

Under nøkkeloverrekkelsen i Justisdepartementet onsdag var Sylvi Listhaug (Frp) tydelig i spørsmålet om hva som blir hennes hovedprioritet framover.

– Det aller viktigste er å stramme inn – og å stille større krav til dem som skal være i Norge, sa Listhaug til NTB.

Listhaug sier at hun gleder seg til å innføre innstrammingene Stortinget har vedtatt, og at det er en stor oppgave hun nå har tatt på seg.

– Jeg skal gjøre mitt ytterste for å holde tilstrømningen nede og sørge for at de som skal ut sendes raskest mulig ut. Jeg er glad jeg nå har et bredt politisk flertall bak meg for å stramme inn. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å holde tilstrømningen nede og sørge for at de som skal ut, sendes raskest mulig ut, sa Listhaug.

– Skal få smake jernhanske

SV-leder Audun Lysbakken er kritisk både til at innvandring og integrering samles, og til at det er Frp som får ansvaret.

– Det vi vet, er at Frp først og fremst er opptatt av å få ned antall flyktninger, sier han.

– Vi vet også av tidligere erfaringer at integreringspolitikken lider når den blir slått sammen med asylpolitikken. Integreringen havner helt i skyggen, sier Lysbakken til NTB.

Hans partifelle Karin Andersen reagerer skarpt på Listhaugs uttalelser.

– Budskapet fra ministeren i landet som er kåret til verdens beste å bo i, er at de som er rammet av total katastrofe og tap av eget hjemland, skal få smake jernhanske, sier hun.