– Ofte er det slik at vi vet ingenting om prøvene vi får tilsendt, sier Karoline Bragstad, seksjonsleder for influensa og annen luftsmitte i Folkehelseinstituttet.
Det er hun som er ansvarlig for den enheten som skal avdekke omfanget av mutert smitte i landet. I de siste dagene har dette arbeidet fått stor nasjonal betydning.
Bragstad forteller om prøver der det bare er skrevet «ønsket sekvensering». Altså at noen vil vite hva slags utgave av koronaviruset som finnes i prøveglasset.
– Dersom denne prøven var fra et utbrudd der smitten oppfører seg meget aggressivt, så kunne vi ha gitt den høyere prioritet. Hadde vi fått informasjon om det, så kunne vi hatt en mistanke om at det dreide som den engelske virusvarianten, sier Bragstad.
Karoline Bragstad i Folkehelseinstituttet har fått et tungt ansvar. Det hun finner ut har store konsekvenser for mange mennesker.
Foto: FolkehelseinstituttetMå prioritere
Å analysere arvematerialet til virus er en tidkrevende prosess, og det er begrenset med kapasitet. Prøvene blir derfor prioritert ut fra hvor sannsynlig det er at den inneholder det muterte viruset.
Høyeste prioritet får prøver fra aggressive utbrudd og fra folk med reisehistorikk til Storbritannia eller Sør-Afrika.
– Alle i kjeden fra prøvetakingen og fram til oss gjør en formidabel innsats nå. Det er likevel slik at dersom de ga oss mer informasjon så kunne vi brukt ressursene mer målrettet enn nå, sier Bragstad.
Kan også spare tid
En type informasjon som laboratoriene kan gi vil kunne forkorte tiden fram til prøvesvar med mange timer.
– Når vi får inn prøver, så må vi gjennom et ledd der vi ser hvor mye virus de inneholder. Dette er noe laboratoriene vet, men som de ikke nødvendigvis forteller oss, sier Bragstad.
Laboratoriene får greie på hvor mye virus det er i prøven ved å se hvor mange såkalte sykluser de må gjennom i maskinen før de får et godt signal.
– Hadde vi fått denne informasjonen, så kunne vi ha hoppet over dette leddet. Så det er noe vi veldig gjerne vil ha med i informasjonspakken, sier Bragstad.
