– Det er viktig å minne regjeringen på at det står i Grunnloven at alle avgjørelser som påvirker barn der skal barnas beste være et grunnleggende hensyn. Det må regjeringen nå vise at de gjør, sier Engh.
Domstolsreformen ble innført 1. mai 2021.
Solberg-regjeringen endret strukturen på domstolene slik at det ble færre og større domstolsembeter. Tallet på tingretter ble redusert fra 60 til 23, og tallet jordskifteretter fra 34 til 19.
Barneombud Inga Bejer Engh mener en reversering av domstolsreformen vil ramme barns rettssikkerhet.
Men i Hurdalsplattformen lover Støre-regjeringen å oppheve reformen.
– Jeg er i tvil om at de har vurdert dette tilstrekkelig når de nå i Hurdalsplattformen svekker fagmiljøene ved domstolene og ikke styrker dem, sier barneombud Inga Bejer Engh.
Tanken bak å reversere domstolsreformen er å sikre folks rettssikkerhet, ifølge den nye regjeringen. Engh mener man bommer.
– Ved å reversere domstolsreformen styrker man ikke rettssikkerheten, man svekker rettssikkerheten, og det gjelder særlig for barn og unge, sier Bejer Engh.
– Vanskelige og kompliserte
Rundt en tredel av sakene som går for landets tingretter gjelder barn og unge. Ofte handler det om barnefordelingssaker.
Inga Bejer Engh er selv jurist og har i mange år jobbet som dommer. Hun mener at en reversering til flere mindre tingretter vil ha uheldige konsekvenser for dommernes kompetanse og faglige dyktighet.
– Barnesakene er veldig vanskelige og kompliserte. Derfor krever disse sakene et tungt større faglig miljø ved domstolene. Alle dommere må inngå i et større faglig fellesskap for å utvikle seg og følge med, sier Bejer Engh.
Hun understreker at det heller ikke bare er norsk lov dommerne må være oppdatert på.
– Det gjelder å følge med på internasjonal rett og dommer fra den internasjonale menneskerettighetsdomstolen mot Norge. Man skal oppdatere seg kontinuerlig, slik at man er sikker på at dommeren treffer gode og riktige avgjørelser i kompliserte saker, sier Bejer Engh.
Bedre effektivitet
Også Den norske dommerforening er kritisk til å reversere domstolsreformen. Erfaringene med reformen har vært positive, mener leder Kirsten Bleskestad.
Kirsten Bleskestad, leder i Dommerforeningen mener også at domstolsreformen har vært bra for rettssikkerheten.
Foto: Anne Cecilie Remen / NRK– Domstolene har mange barnesaker til behandling. Etter reformen har vi fått en større fleksibilitet og dermed en raskere behandling av sakene i systemet enn vi gjorde tidligere, sier Bleskestad.
– Raskere avvikling av sakene er bra for rettssikkerheten.
Dommerforeningen ønsker at den nye ordningen skal få fungere en stund før man gjør nye drastiske endringer. Men Bleskestad understreker samtidig at det haster å få en avklaring på hva regjeringen vil gjøre.
– Det er viktig at dommerne nå får en forutsigbarhet.
Vil lytte til eventuelle lokale protester
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) står fast ved Hurdalsplattformen
– Først vil jeg si at deler barneombudets engasjement for barn og barns rettigheter, sier Mehl. Det er noe vi selvfølgelig har med oss i jobben med å gå tilbake til den tidligere strukturen i tingrettene.
Landets ferske justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) vil reversere domstolsreformen.
Foto: Terje Pedersen / NTB– Men hvorfor er det viktig for deg og denne regjeringen å ha 60 tingretter og ikke 23?
– Jeg er bekymret for at man over tid vil bygge ned tingrettene, som nå er lagt under en annen domstol lenger unna, sier Mehl.
Hun sier kritikken mot å reversere domstolsreformen er godt kjent for regjeringen, men at de er mest interessert i hva folk mener lokalt. Og at de vil lytte til eventuelle protester her.
– Vi har sagt i Hurdalsplattformen at vi ønsker å gå tilbake til den gamle strukturen, med mindre kommunene, de ansatte og sorenskriveren er enige om at den nye strukturen er best, sier Mehl.
- Les også: Lover å gjenåpne stengte domstoler
- Les også: Advarer mot domstoler med få unge meddommere
