Slik jukses det med familieinnvandring

For at et familiemedlem skal få varig opphold i Norge, må du ha en viss inntekt. Nå avdekker UDI falske arbeidsforhold i familieinnvandringssaker.

collage

Avslag på søknad om familiegjenforening, fordi underholdskravet ikke er oppfylt.

Foto: Camilla Alexandra Lie / NRK

De fleste som innvandrer til Norge fra utenfor EU kommer gjennom familieinnvandring, ikke som asylsøkere. Familieinnvandring betyr at du som familiemedlem søker om å bli gjenforent med nær familie som har opphold i Norge.

Skal du få innvilget søknaden, kreves det blant annet at den personen som bor i Norge og som det søkes familiegjenforening med, har en viss inntekt over tid. Dette er for å kunne forsørge, eller sørge for underhold av, familiemedlemmer som man henter til Norge.

UDI sier de oppdager rundt ti saker i året om fiktivt underhold i familieinnvandringssaker. Underdirektør i UDI, Rolf Anthonisen, sier det er krevende å avdekke slike saker, og at underholdskrav ikke blir undersøkt i alle saker.

I 2020 fikk over 8000 personer innvilget familieinnvandring fra land utenfor EØS. De som vanligvis søker om å få familieinnvandring er enten ektefelle, eller barn av en som bor i Norge.

Må tjene over 280.000 kroner

Personen som bor i Norge må kunne dokumentere en årsinntekt på minimum 287.278 kroner før skatt. Dette må være inntekt som arbeidsgiveren din har meldt inn til Skatteetaten. Kravet er at man skal ha hatt tilstrekkelig inntekt over noe tid, og derfor også må ha oppfylt kravet gjennom et helt kalenderår i forkant av søknad om familieinnvandring.

Både Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) ser saker der de mener det jukses både med størrelsen på lønna, og om man faktisk har den jobben som man oppgir at man har.

I en høringsuttalelse til et forslag om å gjøre det lettere å dele taushetsbelagte opplysninger for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, skriver Utlendingsnemnda (UNE) at de avdekker juks i noen saker når de kontrollerer om underholdskrav i familieinnvandringssaker er oppfylt.

«Ved denne kontrollen har UNE erfaring med at det har kommet til nye opplysninger i saken som tilsier at arbeidsforholdet helt eller delvis er fiktivt eller at klageren mottar lønn som er fiktiv».

Visste ikke om selskapet drev med overskudd

NRK har bedt UNE om innsyn i saker der søkere om familiegjenforening har fått avslag, fordi UNE mener arbeidsinntekten ikke er riktig.

  • I en av sakene er det en kvinne som søker om familiegjenforening med sin mann, som bor i Norge. Fra kontoutskrifter mener UNE de ser et mønster, der mannen i Norge får utbetalt lønn, men der det samme beløpet samme dag blir betalt tilbake til samme person. Dette har skjedd i fire forskjellige måneder. UNE mener denne inntekten derfor ikke er reell. UNE opprettholdt UDIs vedtak der klageren, som er kvinnen i utlandet, ikke får familiegjenforening med sin mann fordi han ikke kan dokumentere inntekt.
  • I en annen sak er det en mann som søker om å bli gjenforent med sin kone i Norge. Ifølge arbeidsavtaler har kona for lav inntekt for å få sin mann til Norge. Men den reelle inntekten som er rapportert inn, er høy nok til å tilfredsstille underholdskravet. Men kvinnen hadde store kontantuttak i minibank. UNE mistenker at det her betales penger tilbake av utbetalt lønn, slik at det skal se ut som om inntekten er høy nok. Søknaden ble avslått.
  • I en tredje sak er det en mann som søker om å bli familiegjenforent med sin kone, som er gravid med deres barn. Hun skal selv ha etablert firmaet, men UNE mener hun i intervju har så liten greie på driften i selskapet at de er i tvil om ansettelsen er reell. Kvinnen vet ikke om selskapet går med overskudd eller ikke, skriver UNE som en del av sin begrunnelse for avslag. Kvinnen har også ifølge kontoutskrifter betalt omtrent halvparten av utbetalt lønn tilbake til selskapet.
Tre eksempler på avslag.

NRK har fått innsyn i tre saker, der søker har fått avslag på familiegjenforening.

Foto: Camilla Alexandra Lie / NRK

– En høyere stilling enn det man har faglig bakgrunn til

Ingvild Solberg, fungerende avdelingsleder i UNE, sier deres erfaring er at det ofte er personer som har en svak tilknytning til arbeidslivet, der de oppdager juks. Ofte er det arbeidsforhold som opprettes rett før det søkes om familiegjenforening, og at det er arbeidsforhold der det er familie og slekt som er arbeidsgivere.

– Vi ser eksempler på at det kan være en arbeidskontrakt der man akkurat på krona fyller underholdskravet. Vi ser også av og til at man gjerne får en høyere stilling enn det man har faglig bakgrunn og utdannelse til. For eksempel en lederstilling som man ikke har kvalifikasjoner til, og som da har en god lønn.

UNE ser også eksempler på at noen har fått kunstig høyere lønn på slutten av året. Det kan være for å oppfylle underholdskravet i løpet av ett kalenderår.

Solberg

Ingvild Solberg, fungerende avdelingsleder i UNE, sier deres erfaring er at det ofte er personer som har en svak tilknytning til arbeidslivet, der de oppdager juks

Foto: UNE

Bransjene som går igjen i saker der det er mistanke om fiktiv lønn eller ansettelse er, ifølge UNE og UDI, restauranter og kafeer, butikk eller renhold, og i byggebransjen.

Underholdskravet skal sikre at utlendinger ikke trenger støtte til forsørgelse fra det offentlige. Kravet skal også sørge for bedre integrering, ved at den som får opphold ikke er avhengig av sosialhjelp, men er en del av en familie som er selvforsørget. Kravet skal også motvirke tvangsekteskap ved å stimulere unge mennesker til å bli mer selvstendige og økonomisk uavhengige, og derved ha bedre forutsetninger for å motsette seg eventuelt press fra familien, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet.

– Godt kamuflert og gjerne planlagt i god tid

De klagesakene som havner hos UNE, har først vært til behandling i UDI.

Underdirektør i UDI Rolf Anthonisen i UDI sier sakene er krevede fordi det ofte er godt kamuflert.

– Kravet til tidligere inntekt gjør at personen i Norge må betale skatt og ha tilstrekkelig inntekt i siste ligningsoppgjør før søknaden. Det må også være sannsynlig at inntektskravet er oppfylt ett år fremover i tid. Det blir kontrollert at personen i Norge er registrert i arbeidstakerregisteret, så arbeidsgiver må også betale arbeidsgiveravgift. Så dette er godt kamuflert og gjerne planlagt i god tid før søknaden om familieinnvandring fremmes, sier Rolf Anthonisen.

siterer underdirektør Rolf Anthonisen UDI

Underdirektør i UDI Rolf Anthonisen sier det er krevende å avdekke slike saker, fordi det ofte er godt kamuflert.

Foto: Nora Lie / Nora Lie

Han sier motivet er å få en tillatelse du egentlig ikke skulle fått. Og de ser også et annet mønster i disse sakene.

–– I familieinnvandringssaker ser vi en sammenheng mellom saker der det er mistanke om tvangsekteskap, og fiktivt arbeidsforhold. Fiktivt arbeidsforhold blir ikke uten videre utredet i disse sakene, hvis det er grunnlag for å avslå saken fordi det er mistanke om tvangsekteskap, sier Anthonisen.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger