NRK Meny
Normal

- En ekstremt belastende situasjon for barna

– Jeg liker egentlig å være i Norge, det er Norge som ikke liker meg, sier palestinske Neda. Hun er ti år gammel og veteran på Dale asylmottak etter ni år.

Neda Ibrahim

Neda Ibrahim har bodd i ni år på asylmottaket, og syns det er skummelt, for hun vet aldri om noen kommer og henter henne.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

– For noen dager siden kom politiet og tok venninnen min. Hun skulle på skolen, men så fikk hun ikke gå, hun måtte dra tilbake til Tsjetsjenia, forteller ti år gamle palestinske Neda.

Dale asylmottak i Rogaland er Norges største.

– Jeg er redd for at det samme skal skje med meg, sier hun, og syns Dale er et litt skummelt sted å bo på.

Ni år på mottaket

Neda er statsløs palestiner og kom til Norge sammen med lillebroren, moren og faren i 2003. De har fått avslag på asylsøknaden sin.

– Jeg har vært ni år i Dale, og har ikke fått opphold ennå, forklarer hun.

Barnepsykiater Aina Basilier Vaage fra barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Sandnes besøker asylbarna der de bor. En dag i uka er hun på Dale.

I over 20 år har Vaage fulgt asylbarn i Norge. Hun har sett en klar forverring de siste årene. Og hun frykter at flere av dem kan få psykiske skader for livet.

– Det som er så alvorlig, er at de fortsatt lever i de traumene de flyktet fra, for de vet ikke om de får bli. Det er en ekstremt belastende situasjon, sier Vaage.

Barn har sett forferdelige ting

Aina Basilier Vaage

Aina Basilier Vaage sier at over 100 asylbarn bare i Rogaland lever under skadeligpsykisk stress.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Mer enn 1000 barn har bodd sammen med foreldrene sine i over to år på norske asylmottak. Foreldrene får ikke jobbe, de får ikke undervisning, og bare penger nok til å overleve.

Vaage har møtt barn som har sett forferdelig ting i hjemlandet. Mange får ikke sove om natta, de tør ikke forlate foreldrene og de har det åpenbart vanskelig.

– Når barna får så dårlige betingelser for sin personlighetsutvikling, kan det påvirke både hjernens utvikling, troen på en selv og troen på voksne. De risikerer ganske alvorlige personlighetsforstyrrelser eller skjevutvikling – det er veldig alvorlig på sikt, sier hun.

– Det er kort vei til selvmord, selvskading, rus, adferdsvansker og aggressive utbrudd som de kan bli veldig lei seg for etterpå, sier Vaage.

Drømmen om ferietur

Neda går i 5.klasse og har venner som aldri har behøvd å lure på om politiet kommer og henter dem når de skal gå på skolen eller følt at landet de har tilbrakt det aller meste av livet sitt i, ikke vil ha dem her.

– Jeg har vært i mange bursdager hos vennene mine, som har veldig fine hus og sitt eget rom og egne mobiler og pc-er, sier Neda.

– Og så kan foreldrene deres hjelpe dem med lekser. Og ta dem med på reise i sommerferien. Det kan ikke mine gjøre. Jeg er alltid på Dale, sier hun.

Video Asylbarn sliter

Barnepsykiater Aina Basilier Vaage frykter for asylbarnas mentale helse.

– Asylpolitikk som skader

Våge mener at stresset mange av disse barna lever under, kan hindre dem i å utvikle seg normalt.

– Det er en skremmende og de-humaniserende asylpolitikk som vil skade mennesker i to generasjoner, mener barnepsykiateren.

– Den er også i strid med internasjonale konvensjoner, menneskerettighetene og barnekonvensjonen, sier hun.

Pål K. Lønseth

Statssekretær Pål Lølnseth frykter at foreldre kan skyve barna foran seg for å få opphold.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Det siste er statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet ikke enig i, selv om han sier at departementet er klar over problemstillingen,

– Flere kan skyve barna foran seg

– Jeg anerkjenner fullt ut at disse barna er i en vanskelig situasjon. Men det er mulig at mange flere barn vil komme i en slik vanskelig situasjon hvis regelverket blir sånn at man kan skyve barn foran seg for å få en oppholdstillatelse man ellers ikke ville ha fått, sier Lønseth.

Han understreker at regjeringen bruker mer penger enn før på aktiviteter for barna på mottakene. Og at en løsning er å returnere asylsøkere raskere.

– Det er foreldrenes hovedansvar at barna er i den situasjonen de er i, sier Lønseth.

– Det er de som har satt barnas liv på vent, ved å nekte å forholde seg til returplikten de har når de har fått avslag på asylsøknadene sine.

Forsinket stortingsmelding

Departementet arbeider med en stortingsmelding om barn på flukt, som mange håper skal kunne løse situasjonen for barn som har sittet i asylmottak i mesteparten av livet sitt fordi foreldrene ikke kan eller ikke vil returneres.

Meldingen skulle vært klart i mai i fjor, så ble den utsatt til februar 2012. Nå er den igjen utsatt, og er varslet til nærmere sommeren.

Samtidig ble et tillegg til FNs barnekonvensjon ratifisert i Geneve tirsdag. Det gir barn adgang til å klage hvis de mener konvensjonen blir brutt. Den muligheten kunne kanskje barna som har sittet i årevis i norske asylmottak ha bruk for.

Men Norge er blant de landene som ikke vil undertegne tillegget. Regjeringen mener det kan innsnevre det nasjonale demokratiske handlingsrommet.

– Behandles som bagasje

– Jeg syns ofte barn i norske asylmottak blir behandlet som en medfølgende bagasje, og ikke som barn med egne rettigheter, sier barnepsykiater Vaage.

– Til syvende og sist handler dette om hva gjør, vi i dette landet som skryter av menneskerettigheter og verdighet. Hva gjør vi med dem som kommer til vårt eget land? spør Aina Vaage.


Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger