248 barn er forsvunnet fra asylmottakene

I fjor kom det over tusen barn mellom 15 og 18 år alene til Norge for å søke asyl. I løpet av året forsvant 104 av dem fra norske mottak. 72 av dem vet man ikke hvor er. De havner på lista over 248 asylbarn som har blitt borte de siste fire årene.

Ungdomsorganisasjonen til Redd Barna, PRESS, påpeker at dette er barn og unge som har kommet alene til Norge. De er uten foreldre som kan ta vare på dem, og uten et nettverk i det norske samfunnet. PRESS er bekymret for om noen savner disse dem når de forsvinner, og om det gjøres nok for at ikke flere skal forsvinne.

– Dette er enormt mange barn som vi ikke vet hva har skjedd med. Vi er nødt til å hindre at barn forsvinner. Og vi må finne igjen de som har forsvunnet, sier leder i PRESS Andrea Sjøvoll.

Frykter menneskehandel og kriminalitet

Organisasjonen er bekymret for at flere av de savnede barna skal ende opp i menneskehandelen.

PRESS ser at holdningen til barna endrer om det viser seg at de har endt opp i kriminell virksomhet, som for eksempel ved salg av narkotika.

– Det er viktig å huske på at de som selger narkotika også kan være ofre for menneskehandel, eller at de blir utnyttet og kontrollert av bakmenn. Barn som går under jorda og lever utenfor systemet har ingen rettigheter og svært få muligheter. Da er ofte kriminell virksomhet den eneste måten å overleve på, mener organisasjonen.

Mener barnevernet må få ansvaret

I dag har utlendingsmyndighetene ansvaret for enslige asylbarn mellom 15 og 18 år. De som er yngre havner under barnevernet. Sjøvoll i PRESS mener barnevernet må ha ansvaret for de eldste barna også.

– I fjor var det kun fem asylbarn som forsvant mens de var barnevernet sitt ansvar. Løsningen er å også gi barnevernet ansvaret for ungene mellom 15 og 18 år. De har mye bedre retningslinjer når barn forsvinner, med fokus på at det er barn, deres behov og hva de trenger, sier Sjøvoll.

Organisasjonen understreker at det ikke er UDI de kritiserer.

– Det er hos regjeringen, som har valgt å sette en aldersgrense på 15 år for asylsøkende barn, problemet ligger, ifølge dem.

De som er under 15 år blir først og fremst behandlet som barn, og får omsorg fra barnevernet, mens de som er over 15 blir behandlet først og fremst som asylsøkere, og blir plassert hos UDI. Dette kaller PRESS for diskriminering.

– Hovedproblemet er at UDI gir barna et frivillig botilbud, ikke et omsorgstilbud.

Mens asylsøkende barn på barnevernets sentre har 2,7 årsverk per plass, har UDI kun en bemanning på 0,53 årsverk per barn, ifølge tall hentet fra «Levekår i mottak for enslige mindreårige asylsøkere» av Institutt for samfunnsforskning, ISF. De lister opp noen punkter hvor de mener omsorgen de eldste barna får hos UDI er mangelfull.

• Begrenset barnefaglig kompetanse
• UDI opererer med for store enheter (Mysebu mottak har 70 + 40 plasser)
• Ikke god nok oppfølging av hvert enkelt barn
• Mangel på egne menneskehandelteam på UDIs transittmottak fører til for dårlig kompetanse på området.

Får støtte av KrF

Kjell Ingolf Ropstad i Kristelig Folkeparti støtter PRESS' syn på hvor ansvaret bør ligge.

– Dersom det var våre egne, norske barn som hadde forsvunnet, hadde det vært en helt annen innsats for å finne dem. Hvis barnevernet får ansvaret for asylbarna opp til 18 år, tror vi de blir ivaretatt på en helt annen måte enn i dag, sier Ropstad.

Barneminister Solveig Horne ønsker ikke å kommentere saken, og henviser til justisdepartementet, da ansvaret ligger der.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Himanshu Gulati sier at departementet deler bekymringen for barn som forsvinner fra mottak.

– Vi vil ha en gjennomgang av rutinene for hvordan dette følges opp. UDI, politiet og de andre instansene må samarbeide godt og sørge for at det følges godt nok opp når barn forsvinner fra mottak, sier han.

Det foreligger ifølge statssekretæren ingen planer om å endre regelverket om 15-årsgrensen. Han påpeker at Ikke alle barn som søker asyl trenger barnevernstjenester, og mener derfor det er mer hensiktsmessig at omsorgsansvaret er som i dag.

– Mottakene som tar imot de mellom 15 og 18 år er enten egne mottak eller de har egne avdelinger for barna. UDI stiller krav til mottakenes arbeid med enslige mindreårige slik at de får en god omsorg og trygg og meningsfull hverdag, sier Gulati.

Han påpeker at det er mye de ikke vet om barna som kommer, og mange forsvinner før de finner ut noe særlig om dem.

– Mange reiser fra land til land. Vi er heller ikke sikre på om alle er under 18 år. Vi tar likevel problemstillingen på alvor, og ønsker blant annet å hindre at noen kan bli offer for organisert kriminalitet, sier statssekretæren.

Mange med avslag i andre europeiske land

Tellef Grønlie er mottaksleder på Hvalstad transittmottak, som har 56 faste plasser, men mulighet til å ta inn opp til 110 beboere. Mottaket er en avlastningstransitt for enslige mindreårige asylsøkere i alderen 15 til 18 år. Han forteller at mange velger å «gå under radaren».

– Mange av disse ungdommene har fått avslag i andre europeiske land, og har dermed ikke utsikter til å få opphold i Norge. Så de er her midlertidig, og reiser deretter videre, sier han.

Av barna som forsvant i 2013 og i til nå i 2014, hadde barna følgende status ved forsvinningen: