- Incestsaker stemoderlig behandlet

– Mange av disse sakene blir stemoderlig behandlet hos politiet, mener tidligere politiadvokat Sjak Haaheim.

– Det er kompliserte saker, og det er enklest for mange å heller satse på å løse de enkle sakene, biljakter og naskerier - og så havner de kompliserte nede i bunken, sier han.

– Jeg har vel en mistanke om at politiet er mer opptatt av en god statistikk, og politimestrene mer opptatt av å holde budsjettet, enn å løse oppdraget, sier Haaheim.

I dag er han bistandsadvokat, ofte for barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

– Dessverre har jeg eksempler på saker som har blitt liggende og støve ned, sier han.

• LES OGSÅ: Flere overgrep mot barn i 2010

– Kanskje har et offer gått over en veldig høy terskel for å anmelde et seksuelt overgrep, og så skjer det ingen ting hos politiet. Det er en fullstendig utilfredsstillende situasjon, sier Sjak Haaheim.

Tre overgrepsmenn, tre henleggelser

En kvinne på 28 år sitter på Støttesenteret for incest og forteller sin historie – et sted der historiene ingen vil høre, likevel blir fortalt.

Hun beskriver hvordan først faren, og så onkelen hennes misbrukte henne fra hun var fem år gammel.

Faren ble anmeldt, men saken ble henlagt tidlig på 90-tallet. Så ble moren gift på nytt, og stefaren begynte å misbruke henne også. Moren reagerte med å be henne låse døren sin.

Gjennom moren til en venn ble stefaren og onkelen også anmeldt. Etter en tid klarte moren å overtale henne til å trekke anmeldelsen mot stefaren – å si hun hadde løyet. Det gjorde hun, men politiet brukte to år på å henlegge saken. Og det var under sterk tvil, de trodde ikke at hun hadde løyet.

Før hun fylte 12 år, var hun blitt misbrukt av tre menn, alle var anmeldt, og alle sakene var blitt henlagt.

– Jeg skjønner egentlig ikke hvordan de får sove om natta, når jeg tenker på hvor mange saker de avviser, saker som de kanskje egentlig veit at de burde ha gjort noe med.

- Vi jobber iherdig med sakene

– Jeg har medarbeidere som er svært dedikerte, og som jobber iherdig med å gjøre sitt beste i disse sakene, sier leder av seksjon for vold og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, Hanne Kristin Rohde.

Hun kjenner seg ikke igjen i Sjak Haaheims framstilling.

- Men vi kan ikke fravike de kravene som stilles til rettssikkerhet, også for den som er anmeldt. Vi er nødt til å være veldig prinsippfaste og bygge bevis-kjeder, sier hun:

– Og det klarer vi dessverre veldig sjelden å få til slik vi ønsker.

• LES OGSÅ: - Bruker falske anklager om incest
• LES OGSÅ: Dømt til syv års forvaring

Sjak Haaheim mener likevel at innsatsen er for dårlig:

– Til syvende og sist er det det som skjer på bakken som avgjør om dette blir suksess eller ikke, sier Sjak Haaheim.

– Og der står innsatsen på mange måter til stryk, slik situasjonen er i dag, mener han.

Lite fristende å anmelde

Av alle som var innom et støttesenter for incest i løpet av fjoråret, sa 69 prosent at de ikke hadde anmeldt overgrepene.

– Det er klart at når så få saker kommer opp i rettssystemet, og så mange av de som kommer dit, ikke fører til en dom, appellerer det ikke til å anmelde.

Det sier lederen for støttesenter for incest i Oslo, Kari Engen Sørensen.

– Hvis statistikken så annerledes ut, tror jeg flere hadde anmeldt. For jeg forstår utrolig godt at folk ikke har lyst til å gå gjennom alt dette forgjeves, sier hun.

– For det er sånn det føles. Du får ingen oppreisning, du får ikke engang høre: Vi tror deg. Og da er det ikke verdt det. Det er ikke sånn det skal være – dette her er menneskeliv, sier Sørensen.

– At det ikke blir straffet, at sakene ikke blir prioritert – de kan ikke ha forstått hva det er snakk om, de skjønner ikke hvor ødeleggende incest er.