Advarer: – Oljefondet kan falle 1.000 milliarder

Den tradisjonsrike årstalen holdes i speilsalen i Norges Bank for rundt 300 inviterte gjester fra politikk, akademia og næringsliv. I talen bruker Olsen mye tid på å snakke om ting som går bra, og ikke minst bedre enn det har gått de siste årene.

– Allting har en ende, også kriser. Etter natten følger morgenrøden, innleder Olsen talen med.

Men Olsen benytter altså anledningen til å komme med en advarsel, og minner om at Oljefondet i år dekker rundt 15 prosent av offentlige utgifter.

– Når man har en finanspolitikk som er koblet opp mot en finansformue, så er det viktig at man ikke legger seg på et for høyt nivå i bruken av oljepenger, utdyper Olsen til NRK i forkant av talen.

Etter at Oljefondet doblet seg i verdi på fem år, er det nå verdt mer enn 8.000 milliarder kroner. Og nesten hver sjette krone på statsbudsjettet er en oljekrone.

Men Olsen mener de siste ukers børsuro minner oss på at Oljefondet også kan falle i verdi.

– Det kan komme en nedtur som er kraftigere enn vi nå har sett, sier Olsen til NRK.

Han viser i talen til at man ikke skal lenger tilbake enn til 2011–12 for å finne en periode der aksjemarkedet, og dermed Oljefondet, falt ordentlig.

Det samme prosentvise fallet ville tilsvart 1.000 milliarder i dag. Og fall i denne størrelsen inntreffer statistisk sett hvert sjette år.

Den gang snudde markedene relativt raskt. Men som Olsen understreker i talen.

– Vi kan ikke belage oss på at denne historien alltid gjentar seg.

Teknologisk «mysterium»

I talen bruker Olsen også tid på å reflektere rundt de teknologiske endringene i samfunnet, som robotisering og utvikling av kunstig intelligens. Her finner han et aldri så lite paradoks:

– Selv om den teknologiske utviklingen på en del områder ser ut til å gå raskere enn noen gang, er den lite synlig i produktivitetsveksten for økonomien som helhet, sier Olsen i talen.

Han forklarer dette dels med at det ser ut til å ta tid før ny teknologi for alvor slår ut i produksjonen av varer og tjenester. Han viser også til statistikk som viser at gapet mellom de fem prosent mest produktive bedriftene og resten har økt kraftig de siste årene.

– Det kan tyde på at det ikke er selve innovasjonstakten som er svekket, men overføringen av ny teknologi fra frontbedrifter til resten av næringslivet, sier Olsen.

Renteoppgangen kommer

Norges Bank har tidligere anslått at første renteheving på sju år kan komme i slutten av 2018.

Olsen bruker i kveld talen til å understreke at dette fortsatt gjelder, selv om prisstigningen i dag ligger godt under bankens inflasjonsmål på 2,5 prosent («lav» inflasjon tilsier normalt «lav» rente, journ.anm.).

Olsen begrunner dette med at når veksten i økonomien er god og ledigheten er lav, vil hensynet til ikke å overopphete økonomien veie tungt.

– I denne situasjonen vil vi være mindre bekymret for lav inflasjon enn hvis utsiktene for realøkonomien også var svake, sier han i talen.

Med andre ord: I denne situasjonen skal renta opp.