«Julie» har rundt 20 halvsøsken: – Jeg føler meg masseprodusert

Frostrøyken står opp av den iskalde nitrogentanken hos Livio-klinikken i Oslo. Her lagres en svært etterspurt vare, dypfryst donorsæd.

De tynne beholderne, eller «stråene», er merket med «Alan» og «Ragnar», som er kallenavn klinikken har gitt to potensielle sæddonorer.

Ifølge regelverket kan sæd fra én donor kun brukes i seks norske familier. Så er det stopp.

– Vi fryser ned noe mer enn det vi trenger å bruke. Det varierer hvor mange «porsjoner» hver kvinne trenger for å bli gravid, og noen ønsker å holde av sæd til søsken, sier klinikksjef Nan Birgitte Oldereid.

Ofte blir det endel sæd igjen etter at kvoten på seks familier i Norge er brukt opp.

Livio ønsker derfor å eksportere sæd til sine søsterklinikker i Sverige og på Island.

– Vi mangler donorer i Norge, men det er også mangel på donorer i Sverige og på Island. De stråene vi har ekstra kan bli brukt av våre klinikker der.

Dermed kan flere barnløse enslige kvinner, heterofile og lesbiske par få hjelp til å bli foreldre.

Nær 20 halvsøsken

Å la sædceller fly over landegrensen betyr også at gruppene av halvsøsken kan bli større. Flere voksne donorunnfangede er kritiske til dette.

«Julie» fra Molde er 36 år og ble til ved hjelp av donorsæd.

Hun har funnet nær 20 genetiske halvsøsken gjennom DNA treff på nett. Hvor mange flere som finnes der ute, aner hun ikke.

– Jeg føler meg masseprodusert når jeg har så mange halvsøsken. Det oppleves som å være litt halvt menneske.

Hun er anonym fordi hun frykter negative tilbakemeldinger, men vil gjerne si hvorfor hun mener grensen på seks familier bør være absolutt.

– Det er allerede en påkjenning å være donorunnfanget med mange halvsøsken i ulike familier, med ulike familiedynamikker, så skal man i tillegg forholde seg til halvsøsken i utlandet, sier hun.

– Dette sender et signal om at barna bare er et produkt og ikke har de samme rettighetene som andre barn, sier hun.

Hun opplever det som en «følelsesmessig berg-og-dal-bane» å stadig bli kjent med nye søsken.

– Det er mange skuffelser og en stor påkjenning, men det er også en berikelse å kjenne dem.

Tanken på at det finnes flere genetiske halvsøsken er alltid med henne.

– Det er absurd å gå i butikken og møte mennesker som ligner meg selv, og som kan være et halvsøsken. Det er ingen akseptabel måte å spørre om det på.

– I dag er private fertilitetsklinikker avhengig av å importere sæd. Vil det da gjøre så stor forskjell om dette går begge veier?

– Jeg synes Norge kan være et foregangsland. I stedet for å følge etter andre, bør vi ta et steg tilbake og se hvordan dette påvirker barna.

– Viktig å informere foreldrene

Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Anne Forus, sier de har vurdert regelverket og landet på at maksgrensen på seks familier kun gjelder i Norge. Før de kan gi endelig klarsignal for eksport, må de behandle søknaden fra Livio.

– Vi må blant annet vurdere hva slags betingelser vi skal sette, eventuelle grenser for bruk. Det er også viktig at parene eller kvinnene som skal få sæd, får informasjon om at den kan bli brukt av flere familier i utlandet.

Frykter kommersialisering

Foreningen for donorunnfangede (DUIN) er bekymret for konsekvensene av å åpne for eksport.

– Norske donorer kan bli såkalte «superdonorer», noe som er bekymringsfullt med tanke på psykososial uro for donorunnfangede, sier nestleder i DUIN, Øystein Tandberg.

Han frykter også at muligheten til å donere flere ganger kan føre til en kommersialisering av sæddonasjon.

– Det er åpenbart at betalingen i seg selv vil bli en motivasjon for å donere.

I dag kompenseres sæddonorer med 0,7 prosent av 1 G pr. donasjon. Det tilsvarer ca. 800 kr.

Forus i Helsedirektoratet sier det er vanskelig å svare på om pengene blir et trekkplaster.

– Det er ikke lov å betale direkte for donasjoner, men det er lov å gi en kompensasjon. Vi har beregnet kompensasjonen ut fra hvor mange donasjoner det kan være snakk om.

– Vil dere vurdere dette før dere gir tommel opp for eksport?

– Det er nok noe vi skal se nærmere på.

– Lettere å finne riktig donor

Nan Birgitte Oldereid i Livio, sier utveksling av donorsæd gjør det lettere å finne en donor med riktig etnisk bakgrunn.

– Hvis det kommer et par fra en spesiell region i verden til vår klinikk i Falun i Sverige, så har kanskje vi akkurat den donoren de trenger hos oss.

– Hva sier du til kritikken fra DUIN om at flere biologiske halvsøsken er et problem i seg selv?

– Jeg forstår donorunnfangede som ønsker å ha færrest mulige barn per donor, men nå er det mangel på donorer, og da må vi hjelpe hverandre.

Hun understreker at det er klare begrensninger på antall barn per donor både på Island og i Sverige.

– Ingen menneskerett å få barn

Reglene for sæddonasjon har blitt strammet inn siden «Julie» ble unnfanget. I dag har donorunnfangede blant annet rett til å få utlevert donors identitet når de fyller 15 år.

Likevel mener «Julie» donorbarn ikke ivaretas godt nok med dagens regler.

– Bør ikke hensynet til de barnløse også veie tungt?

– Jeg mener helsetilbudet til barnløse bør styrkes slik at de får mer hjelp til å takle sorgen over å slite med infertilitet. Det er ingen menneskerett å få barn, men det er en menneskerett å kjenne til sitt biologiske opphav.