«Barnas Trygghet» vil endre kontroversielle videometoder i pedofilijakten

På Dagsnytt atten tirsdag sier Stefan Dahlgren i organisasjonen Barnas trygghet at de skal vurdere metodene de bruker i deres avsløringer av pedofile.

– Vi må bli flinkere på å sladde og kanskje slutte å legge ut videoene, sier Dahlgren.

Mandag viste NRK-programmet Innafor hvordan Dahlgren og organisasjonen jobber når de gir seg ut for å være barn på chattetjenester. De møter antatt pedofile for å filme og ta bilder, som de publiserer på internett. De ringer også politiet for å få personene pågrepet.

• Les: De jakter på potensielle overgripere

Vil endre praksis

Politiet har vært kritisk til organisasjonens framgangsmåter, både fordi videoene ikke har vært godt nok sladdet, og fordi det har skapt merarbeid for politiet, hvis det har vist seg at sakene i ettertid ikke er straffbare.

Kari Janne Lid, leder for seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, foreslår på Dagsnytt atten at Barnas Trygghet endrer sin praksis. Hun vil at de melder inn om lovbrudd på vanlig måte, slik at man unngår en digital gapestokk.

• Les også: Slik vil nordmenn forhindre seksuelle overgrep

– Hvis Barnas Trygghet ønsker å fortsette med dette, håper vi at de kan melde fra på vanlig måte. De kan oppgi navn og gi oss chatteloggene, slik at det er opp til oss å vurdere om det er straffbare handlinger og om vi eventuelt skal pågripe, sier hun.

– Er dette noe dere vil endre praksis på, slik at dere gjør som politiet vil, spør programleder Sigrid Sollund Stefan Dahlgren.

– Absolutt, svarer Dahlgren.

– Ekte barn får oppveksten ødelagt

Politiet er kritiske til organisasjonens metoder blant annet fordi det har skapt problemer for familiene til mennene som blir hengt ut som pedofile.

– Mange har blitt identifisert på grunn av dårlig sladding, sier Lid.

– I disse sakene Barnas Trygghet kommer med, er det kun fiktive barn, men det er ekte barn som kan få oppveksten sin ødelagt fordi de blir stemplet som barn av pedofile, sier hun videre.

Politiet er også kritiske fordi metodene gir merarbeid til politiet. Lid sier at mange av mennene som har blitt filmet og senere pågrepet av politiet, ikke har gjort beviselige straffbare handlinger, og at saker dermed har blitt henlagt.

Dømt til fengsel for publisering

Hun legger også vekt på at det nylig kom en dom mot en av de som har grunnlagt Barnas Trygghet. Mannen er dømt for krenkelse av privatlivets fred og for å ha publisert bilder uten samtykke.

I dette tilfellet ble personen identifisert med både navn og ansikt. Mannen i Barnas Trygghet fikk 75 dager i fengsel. Han er ikke lenger en del av Barnas Trygghet, og hans forsvarer har uttalt at mannen ikke er enig i dommen.

– Det har vist seg at framgangsmåten er straffbar. Det er også fare for at de som jobber i Barnas Trygghet kan bli inkriminert ved å motta seksualiserte bilder av barn. Vi er også bekymret for at det skal oppstå en voldshendelse ved en konfrontasjon, sier Lid.