NRK Meny
Normal

– Jeg slår aldri av mobilen på natta, i tilfelle noen ringer om et drap

Professor og rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum mener faste rammer for når politiet kan ringe rettsmedisinere utenfor vanlig kontortid ville gitt flere oppklarte kriminalsaker.

Torleiv Ole Rognum

TILGJENGELIG: Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum mener rettsmedisinere må være tilgjengelige når alvorlige forbrytelser og drap begås.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Vi blir ringt opp midt på natten. Slik det er i dag har vi en beredskap for uventet spedbarnsdød, men ingen vaktordning som gjelder åstedsundersøkelser ved drap, sier Torleiv Ole Rognum til NRK.

Rognum (65) er rettsmedisiner og professor ved Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet, og hadde blant annet den tunge jobben med å fastslå dødsårsak for 22. juli – ofrene.

Han er ikke i tvil om hva en eventuell vaktordning kunne betydd for politiets etterforskning av kriminalsaker.

– Hadde det vært en vaktordning, ville det høynet oppklaringsprosenten. Bedre informasjon på et tidlig tidspunkt er avgjørende, mener Rognum.

10 år

I et brev til Politidirektoratet (POD) påpeker Folkehelseinstituttet (FHI) at det i dag er opp til hver enkelt rettsmedisiner om man velger å bistå politiet utenfor arbeidstid.

I brevet påpeker også FHI at det ikke har vært noen formell kontakt mellom fagmiljøene om en vaktordning på ti år. Tidligere forsøk å få til en vaktordning har strandet, uten at nye forhandlinger har blitt innledet mellom partene.

I 2011 ble også ansvaret for Rettsmedisinsk institutt overtatt av Folkehelseinstituttet fra Universitetet i Oslo.

Sist gang debatten om en vaktordning gikk, var i 2002. Da hevdet politiet at rettsmedisinere nektet å rykke ut til drapet på 14 år gamle Chi Thi Mong Tran i Moss.

Til tross for at politiet fryktet at viktige bevis hadde gått tapt, ble en da 55 år gammel mann dømt til 13 års forvaring for drapet.

– Toget kan ha gått

Rettsmedisiner Rognum sier han kan tenke seg til en mulig grunn til at debatten om en vaktordning har ligget død i mange år.

– Vi stiller stort sett opp når vi blir oppringt. Det fordi vi mener det inngår i vårt samfunnsoppdrag, sier Rognum til NRK.

Rognum sier til NRK at han er kjent med at politiet kvier seg for å ringe for å be om hjelp utenfor arbeidstid, slik FHI-direktør Camilla Stoltenberg påpeker i brevet til POD.

– Vi mener vi burde bli brukt mer, fordi vi gjør en bedre jobb når vi er på åstedet. Dette gjelder særlig for å fastsette dødstidspunkt, som er helt vesentlig i mange etterforskninger, sier Rognum, og legger til at mye avhenger av det første døgnet etter at et drap har skjedd.

– Hvis vi ikke er der, kan toget ha gått.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Torleiv Ole Rognum demonstrerer skuddskader

PÅ TIDE: Her er Rognum, som er en av de mest erfarne rettsmedisinerne i Norge, i ferd med vise skuddskader på en dukke i forbindelse med 22. juli-rettssaken. Rognum mener det er på høy tid at norske rettsmedisinere får en vaktordning.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Flyttet dødstidspunktet

Rognum har jobbet som rettsmedisiner i 30 år. Han nevner flere straffesaker der tvil om dødstidspunkt har vært avgjørende.

– Vi har sett flere eksempler på dette, blant annet ved Liland-saken i Fredrikstad. Der var det uklarhet om dødstidspunktet, og dommeren flyttet på det. Det var en medvirkende årsak til at han satt 14 år i fengsel, og fikk flere millioner i erstatning.

– Et annet eksempel er Fritz Moen-saken, der dødstidspunktet ble flyttet for å unngå hans alibi, sier Rognum.

Rognum påpeker også at det å få gjort gode undersøkelser på et tidlig tidspunkt, kan hindre at uskyldige mennesker blir siktet. Dermed kan man også hindre at kostbar og ressurskrevende etterforskning settes i gang unødig.

Haster

Rognum påpeker også at gjennomsnittsalderen blant rettsmedisinerne ved Rikshospitalet er høy, og at det snart vil bli behov for et generasjonsskifte.

I et intervju med Tidsskrift for Den norske legeforening påpeker også overlege Arne Stray-Pedersen at mange i det rettsmedisinske miljøet i Norge nærmer seg pensjonsalder.

– Det jobbes nå med å få på plass en formalisert vaktordning for bistand til politiet utenom arbeidstid, noe som vil være en styrke for rettssikkerheten, sier Stray-Pedersen til fagbladet.

Rognum mener det haster med å få innført en vaktordning, fordi kravet om å «vite når man har fri» har blitt sterkere blant rettsmedisinerne som har blitt ansatt de siste årene.

– Jeg er en av dem som sier ja når man ringer. Av den grunn skrur jeg aldri av telefonen om natta heller.

– Er det ikke utfordringer knyttet til dette, med tanke på sosialt liv og familie?

– Det er klart. Det hadde vært en fordel om man visste når man hadde fri. Dette er særlig noe de yngre rettsmedisinerne er opptatt av i økende grad, sier Rognum.


Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger