Hopp til innhold

– Regjeringa må ha guts til å stå opp mot USA

I sitt nye svar til Stortinget, antyder Brende at han vil stemme mot resolusjonen i FN som sier at atomvåpen har dårlige humanitære konsekvenser. Flere mener regjeringa ikke tør motsi USA.

Collage: Børge Brende, Barack Obama, Bård Vegar Solhjell

BESKJED FRA USA: USA har gitt Norge beskjed om å ikke jobbe for et atomforbud, på grunn av vårt medlemskap i Nato. Det ser det ut til at Brende hører på.

Foto: NRK/AP/Scanpix

Frode Ersfjord, leder i Nei til Atomvåpen

MOT FOLKET: Frode Ersfjord viser til en undersøkelse tidligere i år som viste at 80 prosent av nordmenn støtter et forbud mot atomvåpen.

Foto: Privat

– Når politikken som føres ikke speiles i befolkningen eller Stortinget, bør man spørre seg hvorfor, sier Frode Ersfjord, daglig leder i Nei til atomvåpen.

Han mener det er stor forskjell på å være USA-vennlig, og å ikke føre egen politikk i det hele tatt.

I mars skrev NRK om at USA har gitt tydelig beskjed til Norge om å ikke støtte arbeidet med å forby atomvåpen.

Dette skjedde etter at Norge tok initiativ til å jobbe med å kartlegge de humanitære konsekvensene av atomvåpen.

– USA var også skeptiske da Norge arbeidet mot et forbud mot landminer, men heldigvis hørte ikke regjeringa den gang på det. Regjeringen må ha guts til å ta sine egne valg i utenrikspolitikken, noe annet er uakseptabelt, sier Bård Vegar Solhjell (SV).

– Det er åpenbart at regjeringen nå lar seg presse av atomvåpenstatene og de kreftene som ikke ønsker reell framgang, sier Sigrid Heiberg, rådgiver i Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen.

Brende negativ til humanitær resolusjon

I FNs generalforsamling skal det neste uke stemmes over en resolusjon som er en videreføring av det norskstartede initiativet. Solhjell fikk dette svaret på spørsmål om Norge kom til å stemme mot:

«Når det gjelder «Humanitarian Consequences of Nuclear Weapons», forsøkte Norge tidlig å gå i dialog med Østerrike med sikte på å justere teksten i den andre østerrikske resolusjonen, uten å lykkes. I resolusjonen er de mest kontroversielle enkeltformuleringene fra det tidligere fellesinnlegget hentet ut og plassert i operative paragrafer. Derfor fremstår ikke resolusjonen like balansert som fellesinnlegget, og tonen er også noe skjerpet. Det gjelder særlig omtalen av kjernevåpenstatenes rolle og ansvar.»

Brende sikter til et fellesinnlegget Norge har støttet seks ganger før.

Mot Stortingets vilje

Solhjell frykter negativiteten i svaret betyr at Norge vil stemme mot, selv om flertallet i Stortinget har bedt regjeringen å jobbe for dette.

– Jeg reagerer på at regjeringen går mot Stortingets vilje, sier Solhjell.

Bård Vegard Solhjell

OPPGITT: Bård Vegar Solhjell forstår ikke hvorfor Norge ikke kan jobbe mot atomvåpen, slik vi har jobbet mot landminer og klasevåpen.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Han slår som flere andre fast at et nei vil bryte med den utenrikspolitiske linja Norge har ført til nå.

– Resolusjonen er helt i tråd med det humanitære initiativet vi var med å starte. Men selvfølgelig har arbeidet gått fremover. Vi kan ikke bare bruke copy-paste på det vi stemte for i 2012 og stemme over det samme i 2015, da går ikke arbeidet fremover, sier Solhjell om svaret til Brende.

Børge Brende ønsker ikke å kommentere kritikken, men viser til hele svaret han har gitt Stortinget. Her skriver han til at Norge ikke kan gå mot Nato-forpliktelsene.

AKTUELT NÅ