– Norge bør følge «brexit»-forhandlingene nøye

I løpet av sankthansnatta snudde resultatet i den britiske folkeavstemningen, og de som la seg til valgdagsmålinger som varslet «bremain», våknet opp til et klart «brexit».

Trodde folk ville velge komfortabelt

– Det var et utrolig dramatisk resultat å våkne opp til, sier førstelektor ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Øyvind Bratberg.

Brattberg trodde at til tross for et jevnt løp de siste ukene, ville flertallet til slutt velge det mest komfortable og forsiktige og stemme i favør av å bli i EU.

– Slik gikk det overhodet ikke. Den vendingen som kom gjennom natten er ganske oppsiktsvekkende, sier Bratberg til NRK.

– Norge bør følge med

Det kan fort ta opp mot to år før den formelle utmeldelsen fra unionen er klar. Nå må Storbritannia og EU forhandle om hva slags forhold de skal ha i fremtiden.

– Det er helt uakseptabelt at de venter så lenge. Forhandlingene vil ta tid. Derfor er det avgjørende om Cameron kommer ut tidlig og sier at de ønsker å forbli i det indre markedet. Hvis det er mandatet, er mye gjort for å redusere usikkerheten, sier direktør ved NUPI Ulf Sverdrup til NRK.

Øyvind Bratberg ved UiO mener også norske politikere bør følge nøye med på forhandlingene.

– Storbritannia vil trenge en avtale med EU fra utsiden. Om det blir på siden av EØS-avtalen eller ikke, vil tiden vise. Men dette er en diskusjon som norske politikere også burde åpne øynene for, sier Bratberg.

Professor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøgskole har tidligere uttalt at frykten for «brexit» grenser til hysteri, fordi man har spådd et verst tenkelig utfall hvor EU og Storbritannia ikke kommer til enighet om en avtale.

– Det er i alles interesse at Storbritannia og EU kommer til gode avtaler. Det er det også internt i Storbritannia siden britene importerer utrolig mye fra EU landene. Jeg tror man kommer til å komme fram til gode avtaler, sier Grytten til NRK.

– EU er «en båt på et norsk fjellvann»

Sverdrup mener folkeavstemningen først og fremst er et mistillitsvotum også til EU. Han mener EU og EUs medlemsstater nå må gjenvinne tilliten hos velgerne for å hindre at ønsket om å forlate unionen sprer seg til andre land.

– Dette er veldig alvorlig. Det er den dypeste krisen sannsynligvis EU har vært i. Det reiser grunnleggende spørsmål om EUs fremtid som det er helt umulig å se konsekvensene av, sier Sverdrup.

Brattberg beskriver EU de siste årene som «en båt på et norsk fjellvann»:

– En sitter og reparerer garnet, mens en reiser seg og begynner å rugge båten. Det Storbritannia som mange hadde håpet ville sette seg ned og arbeide aktivt med de andre, har i stedet hoppet over bord, sier Bratberg.

Brattberg tror «EU-båten» vil ligge stødigere på vannet etter at britene hopper av.

– På lang sikt kan det bety at kjernen av EU får muligheten til å gå videre med sitt prosjekt med en tettere og enhetlig integrasjon, uten disse stadige sidesprangene.

– Men prosessen med å koble Storbritannia fri kommer til å bli svært arbeidskrevende og ta veldig mye av EUs oppmerksomhet som man ville ha ønsket å bruke på andre formål.